Krisene står i kø for Stoltenberg
En betent konflikt med Russland og en allianse som knaker i sammenføyningene, står øverst på Nato-sjef Jens Stoltenbergs arbeidsplan i 2019.
For hvordan skal nordmannen sikre at Nato i fremtiden ikke havner på historiens skraphaug sammen med «motstykket» fra den kalde krigen, Warszawapakten?
– Skal levere
– Jeg skal sørge for at Nato leverer. Og heldigvis gjør Nato det. På tross av at det er uenighet i mange viktige spørsmål, som handel, klima og Iran-avtalen, jobber USA og Europa mer sammen på sikkerhetsområdet enn vi har gjort på mange år, sier Stoltenberg til NTB.
Han viser til at Nato-styrkene har høyere beredskap, for første gang er utplassert øst i alliansen og at USA øker sitt naervaer i Europa.
– Jeg vil også minne om at det er i vår interesse å stå sammen, til tross for at vi er uenige, sier Stoltenberg.
– Også i USAs interesse
I Europa er bekymringen stor for at USAs president Donald Trump ikke ser nytten av Nato.
Uroen fikk ny naering da USAs forsvarsminister James Mattis, beskrevet som den siste «voksne» i Trump-administrasjonen, nylig forsvant ut.
– Jeg skal minne om at det også er i USAs interesse å ha et Nato. Noen ganger tenker vi at Nato bare er at USA passer på Europa. Nei, Europa bidrar også til USAs sikkerhet. Det så vi etter 11. september 2001, da Nato stilte opp for USA. Det er klart det er en fordel for USA å ha 28 allierte og venner, sier Stoltenberg.
– Men den jobben vil bli mye lettere hvis vi deler mer rettferdig på byrdene, legger han til.
Norge må punge ut
Det er bred politisk enighet i USA om at Europa må betale mer av Natos utgifter. Kravet er at Nato-landene skal trappe opp forsvarsbevilgningene i retning av to prosent av BNP innen 2024.
I tillegg dominerer et mer selvhevdende Russland Stoltenbergs dagsorden.
Russland kom på kant med Vesten da landet annekterte den ukrainske Krim-halvøya i mars 2014, kort tid før Stoltenberg overtok som Nato-sjef.
Dagens mest påtrengende krise handler om nedrustningsavtalen INF, som USA og Russland inngikk i 1987. Avtalen forbyr landbaserte mellomdistanseraketter.
Norge må punge ut
– Nå har Russland brutt den avtalen i noen år ved å utplassere nye raketter. Disse kan nå europeiske byer, er lette å gjemme og det reduserer varslingstiden. Dermed reduseres også terskelen for bruk av atomvåpen, advarte Stoltenberg i sin tale til NHOs årskonferanse onsdag.
Russland har på sin side nektet for at de nye rakettene, kalt SSC-8, utgjør et brudd på avtalen.
– Vi har gitt russerne en siste sjanse. Fristen løper ut 2. februar. På utenriksministermøtet i Nato i desember gjorde amerikanerne det klart at de ga Russland 60 dager til å etterleve avtalen på en åpen og kontrollerbar måte, sier Stoltenberg.
Han viser til at Natos førsteprioritet er å redde avtaleverket, men sier samtidig vi må forberede oss på en verden uten INF-avtalen.
– Det er så alvorlig at jeg ikke kommer til å spekulere på hva Nato da kan komme til å gjøre.