Flomoffer sier nei til kraftverk i den farlige elven
For tre måneder siden var våningshuset og fjøset til Leidulv Veka og Johannes Nyløy centimetre fra å bli slukt av vannmassene. Nå frykter naboene at et nytt kraftverk i flomelven vil gjøre mer skade enn gagn.
For tre måneder siden var våningshuset og fjøset til Leidulv Veka (bildet) og naboen Johannes Nyløy centimeter fra å bli slukt av vannmassene. Nå frykter naboene i Fortunsdalen at et nytt kraftverk i flomelven vil gjøre mer skade enn gagn.
– Det er nok kraftutbygging i fjellheimen vår nå, sier de to bøndene.
Gårdstunene øverst i Fortunsdalen er dekket av klink is. Etter mildvaeret er kuldegradene tilbake. Når solen ikke finner veien ned mellom de høye fjellene, fryser det fort på.
Foran oss ligger Sognefjellet og ytterkanten av Jotunheimen, der store deler av kraften til Hydros fabrikker i Norge lages.
Nå vil aluminiumsprodusenten hente ut enda mer kraft, og regulere enda mer av vassdraget ved å bygge Øyane kraftverk.
Luster kommune og Fylkesmannen sier ja, men de som bor tettest på elven har kjempet imot i årevis. I desember kom brev fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med positiv innstilling. Da var kraftverket omdøpt til «Øyane flomkraftverk». Et flomkraftverk brukes ofte til å styre vannmassene, og forhindre ødeleggelser ved flom.
Brevet kom bare to måneder etter at storflommen hadde rasert bygden.
«Sminker prosjektet»
–Det er et forsøk på å sminke prosjektet. Aldri tidligere er det blitt kalt et flomkraftverk, sier grunneierne og smiler oppgitt.
De viser til at Hydro ikke klarte å hindre de enorme ødeleggelsene i dalen under flommen.
– Vi tror heller ikke de vil klare det med enda et kraftverk. Det vil bare påføre naturen ødeleggelser, mener Veka.
Fra gårdstunet ser vi mot fjellheimen som for lengst er gjennomhullet av kraftutbygging – demninger, kraftanlegg og kabler.
– Folk i Fortun har alltid støttet utbyggingsplanene. Årdal og Sunndal Verk, som seinere ble fusjonert inn i Hydro, har hatt behov for billig strøm til sine fabrikker som skulle gi landsdelen økonomisk vekst. Vi har sagt ja, ja og ja. Men nå er grensen nådd, mener Veka og Nyløy.
Den vesle husklyngen de selv bor i er plassert på en høyde over jordene langs elven. Nå dekker et tynt snølag bakkene, men det er ikke nok til å skjule at det egentlig er en slagmark.
Gravemaskiner og dumpere holder på å fjerne de enorme steinmassene som kom med flomvannet.
Store traer med hele røtter ligger strødd.
Flere broer seilte også av gårde med flomvannet. En bro ligger igjen som skrapjern langs bilveien.
Et rødmalt geitefjøs med tolv geiter fløt nesten 100 meter nedover dalen da hovedelven tok et nytt løp.
Det står fremdeles der vannmassene etterlot det. Litt på skakke, og med noen ekstra planker spikret på for å stenge åpninger. I fjøset breker geitene.
«Ingenting igjen»
Leidulv Veka og Johannes Nyløy har i mange tiår drevet med sau og melkeproduksjon. De har hatt nytte av de mange kilometerne med anleggsvei som Hydro har bygget innover fjellet.
Men mye har forandret seg. – Nå har vi ingenting igjen for å si ja. På det meste hadde Hydro 40 arbeidsplasser i Fortun, nå er det nesten ingen igjen. Og det blir ikke mer aktivitet. Det er naturen vi lever av. Vi kan ikke sitte og se på at det siste attraktive området i Fortunsdalen raseres, mener Veka og Nyløy.
De er spesielt bekymret for lavere vannstand i elven.
– I dag fungerer vannet som grense mellom beiteområdene. Forsvinner vannet, vil dyrene gå på kryss og tvers. Det vil ødelegge våre muligheter til å holde dyr, sier Veka.
Han mener Hydros løsning om å bygge gjerder mellom eiendommene ikke er god nok.
– Her i dalen går det så ofte stein- og snøras som river ned gjerder, at det ikke vil fungere.
Han er også bekymret for ørret- og laksestammen i elven.
– Allerede har mye av fisken forsvunnet. Tappes elven for mer vann, forsvinner den for godt, sier Veka.
Både Nyløy og Veka er oppgitt over at Hydro vil diskutere gjerdeløsninger og andre tiltak med grunneierne først etter at konsesjon er gitt.
– Da er det jo Hydro som får diktere betingelsene.
«En skrivefeil»
Fortundalselva har sitt utspring i grensetraktene mot Skjåk og Lom i Oppland. Vassdraget ble utbygd av Årdal og Sunndal Verk, nå Hydro.
Vann ble ført fra vestsiden av Sognefjellet til kraftstasjonen i Fortunsdalen. I tillegg er det bygget tre kraftstasjoner på høyfjellet.
I 2015 avslo NVE utbygging av Åsefossen og Åselvi som ligger langs Sognefjellsvegen. Årsaken var hensynet til den nasjonale turistveien gjennom Skjolden og Fortun.
Men planene om Øyane kraftverk nedenfor den storslåtte Spiterfossen har fått tommelen opp.
Nå er det Olje- og energidepartementet som skal avgjøre saken.
NVE mener fordelen med tiltaket er større enn ulempene for allmenne og private interesser.
Det er senioringeniør Laila Perine Høivik i NVE som i et orienteringsbrev døpte Øyane kraftverk til et flomkraftverk. Hun beklager det.
– Det er en ren skrivefeil. Jeg må ha blandet med den forrige saken jeg skrev, og som handlet
om flomkraftverk. Jeg hadde ingen baktanker, sier Høivik.
– Du forstår at det er lett for grunneiere å tolke en slik formulering som forsøk på å gjøre kraftverket mer attraktivt for dem som flomofre?
– Ja, men det behøver de ikke gjøre. Det er i selve sakspapirene der NVE innstiller på utbygging, at alle vurderingene våre ligger. Her bruker vi ikke uttrykket flomkraftverk, sier Høivik.
Trenger mer kraft
I et normalår produserer Hydro 3,2 milliarder kilowattimer (3,2 TWh) ved kraftverkene i Sogn. Dette utgjør omtrent en tredel av Hydros egen kraftproduksjon i Norge på ti TWh.
Men Hydro trenger mer kraft, totalt 17 TWh. I dag kjøpes de siste syv TWh fra kraftmarkedet gjennom langsiktige kontrakter, opplyser informasjonssjef Øyvind Breivik.
–Grunneierne mener det er nok utbygging i området nå, og at resten av naturen må spares. Hva synes Hydro om det?
– Å bygge kraftverk innebaerer alltid et inngrep i naturen. Målet vårt, dersom det gis konsesjon, er at inngrepene skal gjøres så skånsomt som bedriftsøkonomisk mulig, sier Breivik.
Han legger vekt på at Hydro har flyttet inntaket av kraftverket til nedenfor Spiterfossen, slik at fossefallet blir uberørt.
– Hvorfor vil Hydro avgjøre erstatningsspørsmålene overfor grunneieren først etter at konsesjon er gitt – da er jo utbygging allerede avgjort?
– Dette er privatrettslige forhold, som vi ønsker å løse med grunneierne. Det er allmenne interesser som er det sentrale spørsmålet i konsesjonssaker. Etter vårt syn er spørsmål om erstatning til grunneiere ikke det, mener Breivik.
Han gir grunneierne rett i at Fortunselva og Fortunsdalen ikke vil bli bedre sikret mot flom med bygging av Øyane kraftverk.
– Øyane kraftverk er et elvekraftverk, og vi har ikke hevdet at eventuell bygging er et flomdempende tiltak, påpeker Breivik.