Kvinnen ga gass mot Åsane. Bak surret et videokamera.
Føreren, en kvinne i 20-årene, ble anmeldt for å ha kjørt i 138 km/t i 80-sonen.
Det var midtveis i oktober i fjor at politifolk fra Utrykningspolitiet (UP) var ute på nattlig patrulje i Bergen. De kjørte en sivil videobil.
Noen timer etter midnatt fattet de interesse for en bil på vei nordover på E39 mot Åsane.
I Eidsvåg-området la politifolkene seg på hjul og startet en såkalt gjennomsnittsfartsmåling. Den ble avsluttet ved Tertnes.
Strekningen på halvannen kilometer tok under 40 sekunder å tilbakelegge. Det skal ikke veldig mye hoderegning til før du skjønner at det er fort. Altfor fort.
Føreren, en kvinne i 20-årene, ble anmeldt for å ha kjørt i 138 km/t i 80-sonen, altså nesten 60 over grensen.
Flere holder grensen
Terje Oksnes er sjef for UPdistrikt Vest (Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland). Det er han som forteller BT om råkjøringsepisoden fra i fjor høst.
Men han vil ikke male noe skremmebilde av fartsvanene våre.
Tvert om. Oksnes vil gjerne ha frem at flere og flere, ifølge omfattende undersøkelser, kjører lovlydig.
– På ti år er andelen som holder fartsgrensen gått opp fra 45 til 60 prosent her i landet, forteller han.
Det er også en klar trend, sier UP-lederen, at det går lengre og lengre tid mellom hver gang folkene hans må beslaglegge førerkort.
Tall BT har fått fra Oksnes’ region, UP-distrikt 3, viser at han har sine ord i behold:
I laserkontroller i 2016 gikk det 4,9 timer mellom hvert førerkortbeslag.
Tilsvarende gjennomsnittstall i fjor var 7 timer.
I hele UP-regionen på Vestlandet gikk beslag ned fra 913 i forfjor til 785 i 2018. I Hordaland og Sogn og Fjordane gikk beslagstallene ned fra 419 til 378.
Nasjonal satsing mot fart
Totalt på Vestlandet er det 31 UP-patruljer. Det er to politifolk i hver patrulje, og de bruker både vanlige politibiler og sivile biler.
I fjor gjorde disse titalls patruljene ekstra mye for å avdekke råkjøring, forteller Oksnes.
Bakgrunnen er en nasjonal tiltaksplan som UP har forpliktet seg til å følge fra 2018 og frem til 2021. Planen springer ut av Nasjonal transportplan.
Satsingen mot fartsovertredelser viser igjen i statistikken som Oksnes kan vise til for sitt distrikt i 2018:t
Totalt i hele distriktet, inkludert Rogaland, ble det stoppet
19.678 råkjørere. Til sammenligning ble 17.792 stoppet i 2017.
I Vest politidistrikt isolert (Hordaland og Sogn og Fjordane) gikk fartsovertredelser opp fra
9108 i 2017 til 10.662 i fjor.
– Men som jeg sier til patruljene våre: Det eneste vi har i siktebildet vårt når vi er ute på kontroll, er at faerrest mulig skal skade seg eller bli drept i trafikken. Det er ikke noe poeng for oss å ta flest mulig.
Tusener blir mobiltatt
UP-tallene viser også at noen flere ble tatt for ulovlig mobilbruk i bil i Vest politidistrikt i fjor.
For hele distriktet ligger tallet på ganske nøyaktig det samme som i 2017, da rundt 3500 mobilsyndere ble tatt.
Oksnes er ikke mest bekymret over sjåførene som holder mobilen mot øret for å snakke.
– Det er heller ikke bra. Men det vi ser er at sjåførene i stor grad har mobilen i høyde med fanget. Og de snakker ikke; de ser på et eller annet på skjermen, sier UP-regionsjefen.
Han sier det finnes flere eksempler, bare fra hans distrikt, på at disse sjåførene nesten ikke får med seg kontrollposten de blir vinket inn til.
– Så holder de på å kjøre på politimannen i stedet.
På ti år er andelen som holder fartsgrensen gått opp fra 45 til 60 prosent her i landet.
Terje Oksnes, UP-regionsjef