Politikere bør ikke harselere over folks bekymringer

REIDAR STAALESEN fra Arbeiderpartiet kritiserer i Bergens Tidende 12. januar regjeringens rovdyrpolitikk. I motsetning til Staalesen er jeg mer opptatt av ekte folk av kjøtt og blod enn av ulvens plass i norsk folkediktning. Som politiker bør han holde seg for god til å harselere over folks bekymringer.

For det første er tallene Staalesen refererer misvisende. Regjeringen som utøvende myndighet må selvsagt følge opp Stortingets rovdyrforlik. Når det er langt flere ulv i Norge enn på svaert lang tid, betyr det at det blir tatt ut flere ulv enn tidligere. De burde tatt ut flere ulv, ikke faerre, for å vaere helt i takt med Stortingets vedtatte politikk.

VIDERE AVFEIER HAN argumentene om store tap av sau og vilt som ubetydelige. Jeg vil anbefale Staalesen å ta seg en tur til Østerdalen, så vil han se at dette faktisk er en betydelig utfordring. Staalesens argumentasjon baerer smertelig preg av at han mangler førstehåndserfaringer.

Dokumenterte angrep på sau fremstår ikke som så alvorlige om man bare leser statistikk, slik Staalesen later til å gjøre. Mye av grunnen er at det knapt er en sauebonde igjen i hele ulvesonen.

STAALESEN REFERERER til eventyr som Kvitebjørn kong Valemon og Rødhette. La én ting vaere klart: Problemet er rovdyr som dreper beitedyr, ikke ulvens plass i norsk folklore. Påstanden om at vi som ønsker en forsvarlig rovdyrforvaltning baserer vår politikk på feil oppfatning av ulven som stammer fra eventyrene, kan ikke betegnes som annet enn grenseløs arroganse.

Politikeres fremste oppgave er å gjøre folks hverdag litt enklere. Vi skal identifisere folks problemer, og forsøke å løse dem. Selv om vi som bor i Bergen ikke plages av ulv, betyr ikke det at de som faktisk lever tett på ulven tar feil når de lufter sine bekymringer.

DET ER LETT Å SE at det er ubehagelig å ha ville dyr vandrende rundt på gårdsplassen. Jeg har full forståelse for at foreldre kvier seg for å sende barna ut for å leke. Dessuten forstår jeg at dette oppleves som en innskrenking av egen eiendomsrett.

Jeg mener at vi må ta hensyn til lokalbefolkningen som lever tett på rovdyrene, og de som livnaerer seg innen beitenaeringen. Det mener åpenbart ikke Staalesen. Likevel håper jeg Staalesen og Arbeiderpartiet i fremtiden kan vaere rause nok til å ta vanlige folk i distriktene på alvor. Som politikere bør også deres bekymringer vaere våre bekymringer.