Stillingskrig mellom Corbyn og May
Jeremy Corbyn stiller betingelser for å møte Theresa May og prate om en «plan B» for brexit, og Theresa May står fast på sine egne brexit-betingelser.
Det kan kanskje virke urettferdig å gi Jeremy Corbyn skylden for den verste politiske krisen Storbritannia har opplevd på generasjoner. Det er jo tross alt Theresa May som i de siste to årene har hatt ansvaret for forhandlingene om «skilsmissen» fra EU, og som fortsatt ikke er i naerheten av å kunne samle et flertall bak noen løsning i det britiske parlamentet.
Og det er jo tross alt Theresa May som tirsdag kveld ble påført det største parlamentariske nederlaget i moderne britisk historie da hun tapte avstemningen om sin brexitavtale med 230 stemmer. Likevel er det Corbyn som har klart å stjele rampelyset og den negative omtalen i Storbritannia. Opposisjonslederen er nemlig blitt invitert til en samtale med statsministeren for å diskutere muligheten for et tverrpolitisk kompromiss, men her måtte han takke pent nei – med mindre Theresa May kunne oppfylle Corbyns betingelser for et slikt møte.
«Startstedet for en samtale om å løse stillstanden rundt brexit må vaere at det katastrofale no deal-scenarioet utelukkes», skriver Corbyn i sitt svar til Mays invitasjon.
Opposisjonslederen vil altså kun møte statsministeren om hun på forhånd utelukker at Storbritannia 29. mars forlater EU uten å ha noen avtale om det fremtidige forholdet mellom De britiske øyene og EU. Men om statsministeren skal kunne utelukke dette scenarioet, må hun enten avlyse eller utsette brexit, eller finne et flertall for en alternativ løsning som EU finner spiselig.
Dersom Theresa May virkelig ønsker et nasjonalt kompromiss er Jeremy Corbyn og hans Labour en viktig nøkkelbrikke. Politiske eksperter vurderer at Theresa May kan samle flertall for et mykere brexit med en tollunion og adgang til EUs indre marked om hun allierer seg med moderate krefter i sitt eget, konservative parti og moderate krefter i Labour. For å få til det, må imidlertid disse partene møtes.
Kritikk fra sine egne
Torsdag fikk Corbyn hard kritikk fra sine egne. Mike Gapes, som representerer Labour i parlamentet, tok til Twitter for
å bemerke at partilederen har en årelang tradisjon for å møte lyssky skikkelser:
– Corbyn er tilsynelatende villig til å møte Hamas, Hizbollah, Assad og Iran uten å stille betingelser. Men ikke med Storbritannias statsminister. Hvorfor? skriver Gapes på Twitter.
Tidligere Labour-leder og statsminister Tony Blair stiller seg også uforstående til Corbyns betingelse for et møte med statsministeren.
– Om en statsminister ber opposisjonslederen om et møte midt under en nasjonal krise, så bør han naturligvis stille, sa Tony Blair til BBC.
Innstendig bønn
Torsdag kveld svarte Theresa May på Corbyns brev, hvor hun blant annet understreket at man ikke kan ta «no deal»-scenarioet av bordet i og med at dette automatisk vil vaere en realitet om man ikke har et annet alternativ på plass før 29. mars.
«Min dør står åpen for et møte uten forhåndsbetingelser, slik at vi, statsministeren og opposisjonslederen, kan snakke og se om vi kan finne en felles vei frem for vårt land når det gjelder brexit. Jeg ber innstendig om at du aksepterer invitasjonen», lød svaret fra May.
Jeremy Corbyns forhåndsbetingelser førte i en kort stund til at Theresa May naermest så ut som en samlende figur i spørsmålet som ellers splitter Storbritannias folkevalgte og befolkning langs midten. Men kun nesten, for Theresa May gjorde det samtidig klart at hun tross det historiske nederlaget i parlamentet ikke er villig til å diskutere hennes egne «røde linjer» når det kommer til brexit.
«De røde linjene»
Disse «røde linjene» går blant annet ut på at Storbritannia ikke skal bli en del av EUs tollunion, ettersom britene da vil bli nødt til å akseptere EUs krav om fri bevegelighet på tvers av landegrenser. Britene vil da heller ikke kunne inngå selvstendige handelsavtaler med omverdenen, men i stedet binde seg til EUs handelsavtaler.
Med de røde linjene intakt ser det ikke ut til at Theresa May for alvor er interessert i å få i stand en avtale med Labour om et mykere brexit. I stedet ser det ut til at hun vil fortsette langs den samme veien som inntil videre kun har sikret henne en plass i historiebøkene for et rekordnederlag i parlamentet.
Fokus mot egne rekker
Hun vil igjen forsøke å overbevise den mest EU-kritiske delen av eget parti om at en versjon av hennes avtale er det beste oppnåelige resultatet, og at de risikerer at Storbritannia heller blir vaerende i EU dersom de ikke støtter henne.
Ved å rette fokus på sine egne rekker i stedet for opposisjonen kan hun kanskje hindre at det slitte regjeringspartiet går opp i limingen. Men de faerreste tror på at det vil vaere nok til å sikre et flertall. Ved tirsdagens avstemning stemte 196 av hennes egne for avtalen, mens 118 av hennes egne stemte imot.
29. januar får vi svar på hvor godt Theresa Mays taktikk fungerer. Da skal hun nemlig presentere sin «plan B» til ny avstemning i parlamentet. Ifølge planen, i hvert fall.
Corbyn er tilsynelatende villig til å møte Hamas, Hizbollah, Assad og Iran uten å stille betingelser. Men ikke med Storbritannias statsminister. Hvorfor?
Mike Gapes, parlamentsmedlem for Cobyns eget parti, Labour