FREMTIDENS SKOLE: Det er viktig å diskutere progressive løsninger for skolen. Men undervisningen må tilpasses elevene, ikke omvendt.

Det er viktig å diskutere progressive løsninger for skolen. Men undervisningen må tilpasses elevene, ikke omvendt.

STOLTENBERG-UTVALGETS ferske rapport «Nye sjanser – bedre læring» slår fast at dagens skolesystem ikke er tilstrekkelig tilpasset barns ulike behov. Det rammer flere gutter enn jenter, og er en samfunnsutfordring som krever politiske tiltak.

Et viktig mål for fellesskolen er å utjevne forskjeller som skyldes kjønn og bakgrunn. Det vanskelige spørsmålet er hvordan. Uten tilstrekkelig kunnskap om årsakene til kjønnsforskjellene i skolen, er det krevende å utvikle en treffsikker modell.

DET ER INGEN TVIL om at gutter kommer dårligere ut av dagens skolesystem. Flere faller fra, og de som gjennomfører videregående opplæring oppnår dårligere resultater. 70 prosent av alle vedtak om spesialundervisning gjelder gutter.

Kjønnsforskjellene, som omfatter både språk, sosiale ferdigheter og selvregulering, viser seg særlig i overgangen mellom barnehage og skole, ifølge utvalget. Et mindretall (fem av elleve) tar derfor til orde for såkalt fleksibel skolestart.

Det er en ny og nokså uprøvd modell som innebærer at første skoleår gjøres om til en førskole, hvor barna blir tatt opp til 1. trinn på ulike tidspunkt etter en individuell vurdering.

UTVALGSLEDER Camilla Stoltenberg argumenterer med at modellen tar hensyn til at barn utvikler seg ulikt. Selv om det åpenbart er behov for grep som gjør skolen bedre i stand til å drive tilpasset opplæring, har motforestillingene internt i utvalget mye for seg.

FORSLAGET ROKKER for det første ved kjerneideen ved norsk grunnskole, nemlig at det er skolen som skal tilpasse seg elevene, og ikke elevene som skal sorteres for å tilpasses skolen, som NHH-professor og utvalgsmedlem Katrine Vellesen Løken skriver i en kronikk i DN.

Flertallet i utvalget peker på flere risikopunkter: Økte sosiale forskjel- ler, mer stigmatisering i skolen og redusert total læring for en del elever. Den viktigste innvendingen er at det ikke finnes forskningsmessig grunnlag for at fleksibel skolestart faktisk vil redusere kjønnsforskjellene i skolen.

Et viktig mål for fellesskolener å utjevne forskjeller som skyldes kjønn og bakgrunn.

DET ER VIKTIG Å DISKUTERE progressive løsninger som kan gjøre enhetsskolen litt mer fleksibel og fremtidsrettet. Fleksibel skolestart kan være en god idé, men mer og sikker forskning er påkrevd før en helt ny modell blir rullet ut i større skala. Enn så lenge må man tilstrebe å løse problemene innenfor dagens system, gjennom en mer variert skoledag og mykere overgang mellom barnehage og skole.