Meir gøy på ytre fløy
Protestpartia Raudt, SV og Frp fekk nesten sju tusen fleire medlemer i fjor. Det er godt nytt.
EIN SVÆRT VIKTIG FAKTOR for å vinne haustens val, er ein sterk partiorganisasjon. Nye tal viser at fløypartia stiller sterkt før valkampen. Medlemstala frå 2018 for alle dei ni stortingspartia er no klare. Og trenden er ikkje til å ta feil av: Utanom ytterkantane er det berre Sp med ein markert oppgang. Og i mange saker er Sp vel så mykje av eit fløyparti som ein sentrumskamerat.
SÅ KORLEIS KAN EIN TOLKE DETTE? Blir det gule, grøne, raude og blå vestar i valkampen? Kaos i gatene? Blautkakekasting og molotovcocktail? Svaret er nei. At protestar mot det rådande systemet blir omgjort til medlemskap i partia, viser noko av styrken ved det norske demokratiet.
YTRE VENSTRE kan juble for medlemsveksten: Aller sterkast er veksten for partiet til Bjørnar Moxnes, som no er eit mellomstort parti i Noreg med sju tusen medlemer. SV har passert tolv tusen med god margin.
DERSOM SV OG RAUDT var eitt parti, ville dei hatt nesten tjue tusen medlemer og ein av dei kraftigaste partiorganisasjonane i landet.
Dei same hurraropa er å finne på andre enden av partiaksen. I åtte år hadde Frp samanhengande medlemsfall. Det snudde brått i fjor, og grunnen er enkel: Sylvi Listhaug. Listhaug gjekk av som justisminister etter å ha skulda Ap for å setje terroristanes rettar over rikets tryggleik.
Saka førte til ei enorm mobilisering mellom tilhengjarane av den kontroversielle Frp-aren. Då landsmøtet opna, kunne BT melde at partiet hadde fått 5350 innmeldingar. No viser fasiten at svært mange av desse har betalt, og medlemsnedgangen er snudd.
I SENTRUM er derimot biletet heilt motsett: Der slit fleire av partia tungt med å halde på medlemene.
I haust heldt Knut Arild Hareide sin historiske tale der han rådde til at KrF søkte regjeringsmakt med Ap og Sp. I vekene etterpå velta det inn med nye medlemer i KrF. Likevel: Dei 2600 nye medlemene var ikkje nok til å bremse nedgangen i partiet.
KrF går ut av året med ein nedgang på over to tusen medlemer. Så seint som i 2006 hadde KrF om lag 40.000 medlemer. I dag er partiet på veg ned mot halvparten. Grunnen er rett og slett at KrF-arane dør ut. I 2012 HADDE VENSTRE nesten ti tusen medlemer. Så har det berre gått éin veg: Nedover. No har liberalarane den aller minste organisasjonen av alle stortingsparti.
Sidan i fjor har til og med Raudt og MDG gått forbi Venstre i medlemstal, og no er partiet nede på 6704. Den siste tida har partiet sett fleire målingar på to-talet. Det meste tyder på at Venstre går ein svært tung valkamp i møte.
DET ER INTERESSANT at den enorme veljarveksten i Sp ikkje gjev utslag i nokon medlemsboom. Partiet er sikkert glad for medlemsvekst i fem samanhengande år. Likevel er det noko som skurrar: Kvifor greier ikkje partiet omsetje den enorme populariteten i ein vesentleg sterkare organisasjon?
På få år har dei nesten tredobla oppslutninga på målingane, men ein vekst på nokre hundre medlemer speglar ikkje denne utviklinga. MEDLEMSTALET I AP har gått nedover kvart år sidan 2015. Om det held fram slik, vil talet straks bikke under den magiske grensa på femti tusen. Snart må sosialdemokratane hundre år tilbake i tid for å finne like svake medlemstal.
2018 var eit kriseår på nesten alle mogelege måtar for Ap. Sjølv om Ap no gjer det litt betre på målingane, er det ikkje til å kome forbi at fjoråret nok gjorde at mange sosialdemokratar er ganske lei av partiet.
JONAS GAHR STØRE har ei enorm oppgåve i å gje partimedlemene gløden tilbake før valkampen startar.
HØGRE LIGG OM LAG stabilt rundt 30.000 medlemer. Det gjer partiet godt rusta til ein lokalvalkamp som kan bli svært tøff mange stader.
I MDG vaks medlemstalet nærast eksplosjonsarta i fleire år. No er oppgangen snudd til nedgang. Partiet har det siste året slite med ei rekkje interne konfliktar.
SÅ: KVA TYDER eigentleg denne medlemsutviklinga på? Er ytterfløyene i ferd med å ta over politikken? Blir det gule vestar i valkampen?
Det enkle svaret er nei. Sjølv om Raudt og SV for tida har gode målingar, er det lite som tyder på at det blir brusteinskasting og gatekampar. Det blir nok heller kaffi, campingbord og karamellutdeling utanfor den lokale Coop-en i år igjen. Og godt er det.
TVERT IMOT kan ein sjå innmeldingane som noko positivt: Der folk i mange land reagerer mot dei tradisjonelle partia gjennom alt frå passivitet til vald og sabotasje, ser mange nordmenn det som mest konstruktivt å bidra i eit politisk parti.
Både Sp, SV, Frp og Raudt er protestparti på kvar sin måte. Likevel er dei parti som stør opp om det parlamentariske demokratiet og som kanaliserer protestar i ei konstruktiv retning. Og samla sett auka medlemstalet i dei ni stortingspartia med to og eit halvt tusen i fjor.
DET ER UANSETT godt nytt for alle som meiner at fleire burde engasjere seg i politikken.
Snart må sosialdemokratane hundre år tilbake i tid for å finne like svake medlemstal.