– 85 prosent av helseforskningen er bortkastet
Danske Hans Lund flyttet til Bergen for å lære verdens helseforskere at de må slutte å kaste bort pengene.
Når en pasient skal opereres, får han eller hun en sprøyte med anestesimiddel. Og fordi det gjør vondt å sette den store sprøyten, er det lurt å bruke lokalbedøvelse først.
I 2000 fantes det 56 studier som viste at det var en god idé. Da burde det være grundig bevist. Likevel publiserte forskere i ulike land nye 136 artikler etter år 2000 som konkluderte på akkurat samme måte.
Samling på Høgskolen
– 85 prosent av helseforskningen er bortkastet, sier Hans Lund, professor ved Høgskolen på Vestlandet og leder av The Evidence-Based Research Network.
– Forskningen er enten bortkastet fordi akkurat det samme har vært undersøkt mange ganger tidligere, eller fordi resultatene bare blir lagt til side, forklarer han.
Denne uken er 85 forskere fra 34 ulike land samlet på Høgskolen for å diskutere hva som skal gjøres for å hindre at det sløses med pengene og at pasienter utsettes for unødvendige forsøk. Interessen for å delta i nettverket har overveldet ledelsen av nettverket i Bergen.
– Storparten av forskning som publiseres, også i velrenommerte tidsskrift, viser sjelden til alt arbeid som er gjort på samme tema. Kanskje henviser de til en studie eller to, men sjelden mer. Derfor ender altfor mange opp med å gjenta ting andre har bevist grundig tidligere, sier Lund.
Fire tiltak
Medisinen mot dette er kunnskapsbasert forskning – at forskeren tar seg tid til å undersøke hva som er gjort på samme felt før.
Nettverket som er samlet i Bergen er enige om fire tiltak:
Forskere må lære å spørre aktørene hva de mener det skal forskes på. Pasienter og klinikere vet best hvor hullene i kunnskapen er.
Nettverket vil lage et nettbasert kurs for veiledere og unge forskere om hvordan de lager en systematisk kunnskapsoppsummering.
Utvikle nye metoder for effektiv produksjon av kunnskapsoppsummeringer. Med dagens metoder krever en grundig oppsummering tre til fire årsverk. Stikkord er maskinlæring og nye dataprogrammer.
Lage målemetoder for å sjekke fremgang eller tilbakegang. Blir helseforskerne mindre repeterende? Lages det flere kunnskapsoppsummeringer?
– Liten brikke
Hans Lund er opprinnelig dansk og flyttet til Bergen for to år siden for jobbe med nettverket og fremme kunnskapsbasert forskning.
– Kan slike verdensomspennende problemstillinger løses med base i en høyskole langt nord i Europa?
– I dette økosystemet er vi en liten brikke, men vi inngår i en stor bevegelse, sier Lund.
En nestor i bevegelsen er britiske Iain Chalmers, som i sin tid etablerte Cochrane som metode. I Cochrane bidrar tusenvis av fagfolk verden over til å utarbeide kunnskapsoppsummeringer.
Chalmers var med på å stifte nettverket som Lund leder. Lund siterer Chalmers når han sier at 85 prosent av forskningen er bortkastet.
Kavlifondet fant hullene
Kavlifondet, lokalisert i Bergen, har latt seg inspirere av debatten om unødig forskning. Fondet, som årlig deler ut 25 millioner kroner til helseforskning, besluttet i 2017 å prioritere psykisk helse hos barn og unge.
Deretter identifiserte et fagutvalg 22 kunnskapshull. Neste skritt var å be pasienter, pårørende og fagfolk prioritere blant disse.
Resultatet er totalt 75 millioner over tre år til ulike forskningsprosjekter om barn og unges psykiske helse; blant annet behandling av angst og depresjon hos barn og nettbehandling av deprimerte unge.
Denne fremgangsmåten er utviklet i samarbeid med Extrastiftelsen, forteller Inger Elise Iversen, daglig leder i Kavlifondet.
– Så langt er vi svært tilfreds med ordningen, som vil bli evaluert i løpet av våren, legger hun til.
Forskningen er enten bortkastet fordi akkurat det samme har vært undersøkt mange ganger tidligere, eller fordi resultatene bare blir lagt til side.
Hans Lund