– Bør heller sende laksen til Norge
Slaktebåten «Norwegian Gannet» bør heller frakte oppdrettslaksen til bedrifter langs kysten på Vestlandet, fremfor å sende fisken som en råvare til Danmark og EU.
Det mener Arbeiderpartiets Ruth Grung. Hun frykter den omstridte nye slaktebåten «Norwegian Gannet» vil forsterke Norge som råvareleverandør, og frarøve muligheten til at fiskeforedlingsindustrien i Norge kan vokse.
– En rapport viste nylig at Norge eksporterer 82 prosent av all laks som produseres i oppdrettsmerdene uforedlet. Fisken er slaktet og sløyd, men ikke filetert eller bearbeidet. Fokus bør være hvordan få denne fisken til foredlingsbedrifter i Norge, som kan skape nye arbeidsplasser, mener Grung.
Hun viser til en sjømatrapport fra konsulentselskapet PwC der det heter at 40 prosent av produksjonen i oppdrettsmerdene på Vestlandet kan hentes av slaktebåten, og transportere den uforedlet til Danmark.
– Da mister vi muligheten til å modernisere og utvikle en effektiv industri. Sjømat Norge påpeker at vi mister over 20.000 arbeidsplasser ved at laksen sendes ut av landet ubearbeidet. Vi må ta verdiskapningen tilbake, mener Grung.
Tollsatsene
– Er det realistisk når EU har høye tollsatser på bearbeidete fiskeprodukter fra Norge?
– På fileter er tollsatsen to prosent, og for mer bearbeidet fisk er den 13 prosent. Merkevaren Salma laks bearbeides i Norge, og vi klarer å tjene penger på å eksportere den, sier Grung.
Det er de to oppdrettsselskapene Haugland Gruppen, med adresse Christian Michelsens gate i Bergen og Sekkingstad i Skogsvåg på Sotra, som står bak «Norwegian Gannet» gjennom rederiet Hav Line. Prosjektet har kostet over 800 millioner kroner. Slaktebåten suger fisken direkte opp fra oppdrettsanleggene langs kysten, slakter den og transporterer den til en ny stor pakkebedrift i Hirtshals. Her pakkes den i kasser med is, før den sendes videre med vogntog inn i Europa, eller via flyplassen til Asia eller USA.
– Miljøgevinsten er at hundrevis av pesende vogntog på vestlandsveier erstattes med båttrafikk. Veiene blir tryggere og klimaet spares. Dessuten blir fiskehelsen bedre når fisken slaktes ved merdene.
Etter planen skulle slaktebåten ha vært i ordinær drift i november, men langvarig konflikt mellom Nærings- og fiskeridepartementet om at også fisken av dårligste kvalitet kan fraktes ut av landet, har skapt usikkerhet. Departementet holder fast på at den dårligste fisken må sorteres og «feilrettes» i Norge. Slaktebåten er i drift, men eierne venter på en endelig avgjørelse.
Ser det annerledes
Nå drar Ruth Grung også i tvil om miljøregnskapet er så entydig.
– Dersom fisken foredles i Norge, er det filetene og ikke hele fisken som skal transporteres. Volumene blir halvert, og behovet for is og kasser mindre. Samtidig vet vi at fryseteknikken utvikles, og at fisk i fremtiden kan transporteres på sjøen langt raskere enn i dag, sier Grung.
– Hva mener du Hav Line har gjort feil da de bygget «Norwegian Gannet»?
– De har ikke gjort noen feil, men bare sett hvilke muligheter som lå der. Ap ser det annerledes. Vi vil nå se på om det er mulig å knytte krav om bearbeiding av fisken i Norge når nye oppdrettskonsesjoner gis, sier Grung.
Administrerende direktør i Hav Line, Carl-Erik Arnesen, mener det er en dårlig idé å bruke «Norwegian Gannet» til å frakte laks til Norge.
– Hva da med klimaet, CO2regnskapet og hundrevis av vogntog vi kan få bort fra veiene? Fremdeles vil båten være en forbedring for fiskehelse og kvaliteten på fisken, men når vi ser at det regner på Svalbard om vinteren, må hensynet til klimaet veie tyngre, sier Arnesen.
– Er motstanden mot «Norwegian Gannet» nå så stor at dere frykter at hele prosjektet må droppes?
– Det håper jeg ikke. Vi har mange forkjempere også, som forskere, fagmiljøer, miljøbevegelsen, fagbevegelsen, politikere fra Vestland Høyre. Det er jo egentlig bare å se i regjeringsplattformen, der bærekraft, innovasjon og grønn omlegging samlet er nevnt over hundre ganger, sier Arnesen.
Hav Line har nå foreslått en løsning der den dårligste fisken, såkalt produksjonsfisk, sorteres ut ved mottaket i Hirtshals, og sendes tilbake til Norge for bearbeiding.
– Det håper vi vil tilfredsstille kravene fra Nærings- og fiskeridepartementet. Den store gevinsten med «Norwegian Gannet» er miljøet, bedre fiskehelse og bedre kvalitet på fisken. Et prosjekt som får vekk 200 vogntog pr. uke og reduserer CO2-avtrykket med over 40 prosent laks bør ikke stoppes, sier Arnesen.