Én gang i løpet av syv sesonger i verdenseliten fikk Rune Stordal full klaff.
Rune Stordal var aldri i nærheten av pallen, før han skulle nå toppen i mars 2005.
– Det er nesten ikke til å tro, sier 39-åringen om VMgullet på enkeltdistanser i Inzell det året. I den samme tyske småbyen pågår VM i disse dager.
Den gangen kom bergenseren til mesterskapet, som da gikk utendørs, uten de store medaljetankene. Han håpet på klaff på 1500 meter, gulltanker eksisterte ikke.
– Jeg trodde ikke at jeg hadde mulighet til å vinne, sier Stordal.
Det var nettopp det han gjorde. Han som aldri hadde levert bedre enn 8. plass i et internasjonalt mesterskap eller verdenscup før det, gikk sitt livs løp. Han tok gullet.
– På forhånd tenkte jeg at jeg ville komme inn blant topp ti. På en veldig god dag kunne jeg ta medalje.
Alle var himmelfalne
Vestlendingen fikk skøytelederne til å steile. Ordet sensasjon ble brukt, selv om flere eksperter hadde ham som en mulig medaljekandidat. Men ikke en mester.
Peter Mueller var norsk landslagssjef, og den helgen ble en åpenbaring. For Even Wetten ble også verdensmester, da på 1000 meter, og tok bronsen på 1500 meter. På lagtempo falt Hedvig Bjelkevik, Anette Bjelkevik og Maren Haugli fra bronsen.
Stordal fra Nesttun, som var flasket opp i Fana, representerte Geithus da gullet kom. Han forklarer det med at det den gangen
BØRS
FAKSIMILE: Slik så BTs førsteside ut mandag 7. mars 2005, dagen etter Rune Stordals VM-triumf. Født: 8. april 1975 Kommer fra: Nesttun Bosatt: Knarvik Sivilstand: Gift, tre barn Yrke: Selger
Meritter: VM-gull 2005, fire NM-gull i sprint og på enkeltdistanse. Flere sølvog bronsemedaljer. Var med i eliten fra 2001 til 2007. ikke var så stort seniormiljø i Bergen og at han derfor søkte seg til en skøyteklubb som satset mye.
Arne Skuterud ble personlig trener, nåværende landslagstrener Edel Therese Høiseth bidro også sterkt i buskerudklubben og rundt de beste.
Noen spennende minutter
Stordal startet i par nummer åtte, og det var fire igjen da han var ferdig. Han skjønte at han hadde fått en god tid (1.50,69), men det ble noen nervepirrende minutter mens han ventet på den endelige avgjørelsen. Tiden holdt helt inn.
– Det var guttedrømmen som ble oppfylt, sier han.
Så var det nesten over og ut
For en 12-åring ble drømmer skapt. Sverre Lunde Pedersen var i Nederland på skøytestevne, og skjønte at selv en bergenser kan gå helt til topps. Selv om det kunne være tungt å trosse været på Slåtthaug-banen, for å få nok økter.
Lunde Pedersen har for øvrig igjen lagtempo fredag og 1500 meter lørdag.
Men hva skjedde med Stordal etter triumfen?
– Jeg kom aldri på pallen igjen. I sesongoppkjøringen fikk jeg en lyskestrekk, og rakk bare siste verdenscupløp før uttak til OL i Torino i 2006. Da kvalet jeg ikke inn.
Han satset enda en sesong til, men da kom det flere skader. Det var på tide å gi seg. Skjønt, da han var 30 år prøvde han et comeback uten at det ble det helt store.
Skøytene er på loftet
Stordal begynte som elektriker, men er i dag selger.
– Hva har du tenkt om karrieren i ettertid?
– Jeg er fornøyd med det jeg fikk til. Jeg var 28 år, og mente det var greit å legge opp, sier han.
Han bidro litt på trenersiden i moderklubben Fana, men etter å ha fått tre barn går fritiden med til dem.
Skøytene ligger på loftet. Han tar dem frem et par ganger i året. Trimmen blir en joggetur i ny og ne.
I dag gleder Stordal seg over at Bergen virkelig har fått en nøkkelrolle i norsk skøytesport. Det var ikke slik da han var aktiv.
Og under det pågående VM i Inzell, der det for lengst er kommet innendørshall, skal han følge med på TV.
– Hvor har du så gullmedaljen?
– Den er i en skuff. Ligger i alle fall ikke fremme.
På forhånd tenkte jeg at jeg ville komme inn blant topp ti.
Rune Stordal