Råkjør rundt personvernet
Regjeringen bør lytte til Datatilsynet. Forslaget om digitalt grenseforsvar kan være i strid med Grunnloven.
TIRSDAG GÅR HØRINGSFRISTEN for forslaget til ny lov for Etterretningstjenesten ut. Høringsinstansene har bare hatt knappe tre måneder på å vurdere forslaget, noe som er uforsvarlig, når man vet hva som står på spill. Spesielt forslaget om digitalt grenseforsvar utfordrer personvernet og menneskerettighetene, som igjen er forankret i landets grunnlov. Datatilsynets presise og prinsipielle kritikk er nok en grunn til at forslaget bør skrotes.
LOVFORSLAGET GIR E-tjenesten fullmakt til å lagre og søke i metadata fra all internettrafikk som går inn og ut av Norge. Denne informasjonen skal også kunne brukes til å hente ut selve innholdet i folks e-poster, Facebook-chatter og liknende, dersom den blir godkjent av en hemmelig rettsinstans.
Ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er formålet med loven å sikre Norge mot hacking og dataangrep. Argumentet er svakt, og forsvarer på ingen måte det massive inngrepet i borgernes personvern.
Dessuten har Norge allerede et liknende overvåkingssystem, «Varslingssystem for digital infrastruktur» (VDI).
DATATILSYNETS høringssvar er sviende. Det digitale grenseforsvaret, eller «tilrettelagt innhenting» som det heter nå, griper altfor langt inn i borgernes rett til privatliv.
Slik ordningen er skissert, er den ikke i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser.
Siden Norge har implementert menneskerettighetene i grunnloven, mener Datatilsynet at forslaget bryter med paragraf 102, om retten til privatliv.
DIREKTØR Bjørn Erik Thon mener i tillegg at lovforslaget er uklart på en rekke punkter, og at kontrollen med E-tjenestens aktiviteter vil være for dårlig.
Datatilsynet frykter også at overvåkingen lovforslaget legger opp til, kan føre til en frykt for å ytre seg fritt i samfunnsdebatten.
Slik nedkjøling av den offentlige samtalen er påvist i en rekke studier av masseovervåking, og er i tidligere saker lagt til grunn av både EU-domstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).
POLITIKERNES VILJE til å begrense borgernes personvern er påfallende, selv etter fadesen med EUs datalagring s direktiv. Det ble erklært grunnlovsstridig i flere europeiske land, og til slutt underkjent av EU-domstolen.
Det er viktig å sikre borgerne, infrastruktur og bedriftene mot dataangrep. Men dette må aldri undergrave grunnleggende menneskerettigheter, slik regjeringens lov forslaglegger opp til.