Nytt, travelt år på voldtektsmottaket
Fire av ti som kommer til voldtektsmottaket, husker lite eller ingenting. – Noen er bare redde for at det kan ha skjedd noe, sier overlege Eivind Damsgaard.
Overlege Eivind Damsgaard har medisinskfaglig ansvar ved voldtektsmottaket i Bergen. Hit kommer ofre for voldtekt eller voldtektsforsøk.
Nå har mottaket lagt et nytt, travelt år bak seg. I snitt gikk det halvannet døgn mellom dem som oppsøkte spesialtilbudet ved Bergen legevakt. Totaltallet på 229 pasienter er det nest høyeste noen gang – kun overgått av «rekordåret» 2017.
Til sammenlikning var det 628 pasienter som henvendte seg til overgrepsmottaket i Oslo i fjor. Rekordmange, ifølge seksjonsoverlege Henriette Myhre Waitz, og en økning på nær 14 prosent fra året før.
I Bergen skjedde det store hoppet i tilstrømming til voldtektsmottaket fra 2016 til 2017. Dette ble delvis forklart med #metoo-kampanjen.
– Nå viser det seg at tallet har stabilisert seg på et ganske høyt nivå, sier Damsgaard.
Mistenker neddoping
Årsrapporten er ikke ferdig, men noen nøkkeltall er likevel klare.
Damsgaard kan blant annet opplyse at relativt mange av fjorårets pasienter, nær 40 prosent, husket lite eller ingenting. Andelen har ligget på omtrent samme nivå de siste årene.
– En del mistenker at de kan ha blitt dopet ned. Vi tar rutinemessig prøver for å avdekke om det kan være tilfelle. Men når vi analyserer prøvene, er det nesten utelukkende alkohol vi finner.
Pasienter kan mistenke overgrep, forteller overlegen, hvis de for eksempel har våknet uten truse eller på et fremmed rom. En del knytter mistanken til en følelse av å ha hatt sex, kanskje kombinert med sårhet i underlivet.
– Så er det de som kommer til oss uten konkret mistanke om overgrep. Noen er bare redde for at det kan ha skjedd noe, sier Damsgaard.
– Så tidlig som mulig
Overlegen poengterer at de setter i gang full undersøkelse selv om pasienten husker dårlig og er usikker på om vedkommende er utsatt for overgrep. Det innebærer blant annet DNA-prøver og fotografering av skader.
– I etterkant kan det jo komme informasjon som styrker mistanken, for eksempel at vitner så vedkommende sammen med noen på et rom. Da må sporene være sikret på et så tidlig tidspunkt som mulig.
Birthe Rasmussen er koordinator for voldtektsmottaket. Hun sier de i fjor leverte ut bevis til politiet om 85 av pasientene sine, mens de i 2017 gjorde det gjorde det samme for 99 pasienter.
Bevisene omfatter blant annet DNA-prøver, journal og fotografier som er tatt.