Oljefondet prøver å få en hånd på rattet i Tesla
I Tesla har aksjonærene ikke rett til å foreslå styremedlemmer, og gründer Elon Musk kan tjene nesten 500 milliarder kroner. Oljefondet har kjempet forgjeves mot begge deler.
– Skal Oljefondet gjøre verden til et bedre sted?
– Vi har ett mål: Det er å få god avkastning til en akseptabel risiko. Vi har ingen øvrige målsetninger, sier Oljefondets sjef Yngve Slyngstad.
Torsdag var dagen da Oljefondet fortalte om alt annet enn pengene. Det var dagen for å snakke om klimautslipp, havet, barnearbeid, avskoging, styrearbeid, vannforsyning, menneskerettigheter, skatt og åpenhet.
Den som er eier i over 9000 selskaper i 70 land får fingrene sine borti det meste. «Samfunnet stiller stadig høyere forventninger til hvordan selskapene opptrer», skriver Slyngstad i 2018-rapporten om ansvarlig forvaltning.
Med en litt forsiktig formulering kobler han samfunnets «forventninger» tilbake til fondets eneste mål: «Over tid kan dette påvirke selskapenes lønnsomhet og fondets avkastning».
Vern av havet og kamp mot klimautslipp kan dermed defineres inn i målet om god avkastning av oljepengene.
Mye å si om Tesla
Oljefondet
kommuniserer med selskapene blant annet gjennom møter, såkalte dialoger, forventningsdokumenter og ved å stemme på generalforsamlingene.
Alle oljepengene er investert i utenlandske selskaper, men i den åpne norske økonomien er det mange av selskapene som betyr mye for mange i Norge.
Nordmenn liker Tesla, og el-bilprodusenten var jevnlig i Oljefondets kikkert i fjor. Under såkalte «selskapshendelser» reagerte fondet på forslag til lederlønn i Tesla.
Aksjepakke til 470 mrd.
Den ubestridte lederen er gründer Elon Musk. Han har av aksjonærene fått en aksjepakke som ifølge nyhetsbyrået CNBC kan gi ham drøyt 55 milliarder dollar (470 milliarder kroner). Men den kommer med strenge krav: Blant annet må Teslas børsverdi mer enn tidoble seg på ti år.
Musk er også kjent for å røyke marihuana under intervju overført direkte på nettet. Det skjedde i California der slikt er lovlig.
Fondet hadde i fjor en «selskapsdialog» med Tesla om aksjonærenes rett til å nominere alternative styremedlemmer. Denne eierrettigheten er ikke innført i Tesla.
Fondet var også i dialog med Danske Bank om mistanken om hvitvasking i filialen i Estland. Banken er svært stor i Norge. Dette viste seg å være mer enn mistanke, og en granskingsrapport i fjor høst førte til at den norske konsernsjefen og styrelederen trakk seg. Banken etterforskes nå i en rekke land. Innenfor den vide rammen for langsiktig avkastning hadde Oljefondet i 2018 mye kontakt med selskapene de eier en liten del av:
Fondet stemte på knapt 11.300 generalforsamlinger.
Det tok stilling til drøyt 113.500 forslag.
Det hadde nesten 3300 møter med drøyt 1400 selskaper
Det vurderte bærekraftsrapporteringen for nesten 3300 selskaper.
600 selskaper ble vurdert med hensyn til barns rettigheter. Like mange selskaper ble vurdert for hver av temaene vannforvaltning, bærekraftig bruk av havene og menneskerettigheter. Nike og Coca-Cola får ros for god rapportering om barns rettigheter. BHP Billiton er et av verden største gruveselskaper og har sammen med storbanken HSBC god rapportering når det gjelder skatt og åpenhet, ifølge fondet.
Følger nesten alltid styret
Oljefondet er ingen møteplager med avvikende stemme. For knapt 95 prosent av forslagene på generalforsamlingene stemte fondet i samsvar med styrets anbefaling.
Men den lille motstanden mot styreforslagene var godt spredt og fondet stemte mot ett eller flere forslag på 27,5 prosent av generalforsamlingene.
Blant selskapets 50 største aksjeinvesteringer stemte fondet mot flest forslag fra styret i Facebook. Her stemte fondet nei seks ganger knyttet til forslag om likebehandling av aksjonærer, rapportering av bærekraft og styrets ansvar.