Dette var datidens store sjekkemarked
«Bergenser i fast kommunalt arbeide, 36 år, ønsker bekj. med kjekk dame, 30–36 år. Ikke dans og fyll. Foto.»
Brevklubben i Alle Kvinners blad var det store sjekkestedet i Norge i årene etter krigen og utover på 1950-tallet. Hver uke var det side opp og side ned med frimodige kontaktannonser. «Huslige» og «livsglade» kvinner søkte seg «ærlige», «edruelige» og «karakterfaste» menn. Det skadet ikke om mennene var litt «formuende» også. Ofte var det «formål ekteskap».
I dag er det på flere nettsider single kvinner og single menn finner hverandre, og innimellom lykken. I 1945 var det ikke noe nett som kunne spleise de ensomme og enslige. Derimot hadde man altså «Brevklubben» i Alle Kvinners blad. Der veltet det inn med lønnlige håp om lykke. Der var spaltene åpne både for bondegutter og byjenter – for husholdersker og håndverkere.
Mange «skuffete» kvinner
Mennene ønsket seg gjerne en kvinne som var «solid» og «snill». «Godt utseende» var ingen ulempe.
Vurdert i dag er kontaktannonsene i Alle Kvinners blad ganske uskyldige – og ganske morsomme. Kvinnene fremstilte seg gjerne som «skuffet» eller «troende». De unge menn profilerte seg ofte som «reale» og «sporty».
I en annonse i bladets nummer 11 i 1945 søkte en «truande landsjente» etter en gutt som var «glad i heimehygge og alt vent og godt». Mens en «Vestlandsgut» ønsket brevbytte med «ljoshåra, lettliva landsjente 18–22 år».
Blant interessene som gikk igjen var «friluftsliv» og «hjemmehygge» hyppige. Menn ønsket seg «karakterfaste» jenter, mens kvinner på sin side var ute etter «rolige og kjekke» herrer. Og det skadet absolutt ikke om de var «kristelig interessert».
«Troende og nøysom»
Både Bergen og Vestlandet var godt representert i spaltene. For eksempel gårdbrukeren som søkte seg en «troende landsjente» som var vant til «nøysomhet». Det ble lovet både «jordbruk og heimehygge»!
Enslige herrer ønsket gjerne å brevveksle med «ærlige» «ordensdamer». Det skadet ikke om de samme damene var «slanke» og hadde «godt humør».
Både Bergen og Vestlandet var godt representert i spaltene.
Menn ønsket seg ofte en «sykesøster» eller en «bondedatter», mens kvinnene like ofte ville ha en «odelsgutt» eller en «forretningsmann». Da var både helse og husholdning sikret.
Noen av annonsene kunne gi grunn for en viss undring, som den der en 33 år gammel mann søker «ensom, ulykkelig pike, 18–35 år, gjerne ugift mor eller nervøs, tuberkuløs, til gjensidig gagn og glede.»
Han skulle få litt å stri med!