Psykisk helse må inn på timeplanen
Lærer elevene å takle tanker, følelser og relasjoner gjennom å ta knebøy eller kaste ball?
Lærer i Samnanger
DET ER SOLFYLT VÅR og bare en uke til det er leirskole for 6. trinn. Elevene gleder seg voldsomt, men Emil sier ikke stort. Mens læreren har inspeksjon i friminuttet, går hun bort til den ganske så stille gutten og spør om han ser frem imot turen.
«Jeg skal ikke reise», svarer Emil mens han ser ned i bakken.
«Å, dette har jeg ikke hørt noe om, hvorfor skal du ikke bli med?» spør læreren.
«Jeg har problemer med hjertet, jeg tror jeg har et hull der», svarer Emil.
«Ja vel, hvordan kjennes dette ut for deg?» spør læreren videre, litt forundret over aldri å ha hørt eller lest noe sted at Emil har medisinske utfordringer som hindrer han fra skoleturer.
«Det, liksom, banker så hardt at det gjør vondt», svarer Emil.
Etter praten med Emil undersøker læreren saken nærmere og blir enig med rektor om å kalle inn til møte sammen med foreldre og lege. Under møtet viser det seg at Emil ikke har medisinske pro- blemer med hjertet, men heller følelser og atferd som likner angst. Det ble ingen leirskole for Emil, men med støtte fra skole, helsepersonell og foreldre er et nytt mål å gjennomføre 10.-klassetur når den tid kommer.
IFØLGE UNGDATA-RAPPORTEN i 2018 opplever vanlige elever i ungdomsårene psykiske belastninger. Det er nødvendig med oppmerksomhet rundt psykisk helse i skolen, og det er på tide at dette innføres som et eget fag på timeplanen.
Vi arbeider forebyggende mot fysisk sykdom, for eksempel ved å leve sunt og trene. Viktigheten av dette gjenspeiles i skolen, hvor elevene skal ha kroppsøving hver uke. I august 2009 ble vekten på fysisk aktivitet styrket gjennom en ny forskrift om at elevene skulle ha jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Man mente at fysisk aktivitet har positive effekter både for læringsmiljø og læringsutbytte, og for fysisk og psykisk helse. Tanken er absolutt god, men lærer elevene å takle tanker, følelser og relasjoner bare gjennom å ta knebøy eller kaste ball?
har en «skikkelighetstrend» preget ungdomsgenerasjonen. En større andel av ungdommen har tilbrakt mer tid med familien, prioritert skole og aktiviteter og holdt seg unna rusmidler. Men ifølge fjorårets rapport fra Ungdata gjør ungdommen mindre lekser, begår flere lovbrudd og skulker oftere enn tidligere. I tillegg er de mindre optimistiske. Disse funnene kommer fra Ungdatasenteret ved OsloMet – storbyuniversitetet.
Rapporten fra Ungdata gir grunn til bekymring, og forteller at noe må gjøres, og det nå. Skolen er et sted hvor en når alle ungdommene samtidig, og den er en hensiktsmessig arena for å formidle kunnskap og undervise i forebyggende psykisk helse. Programmer rettet mot psykisk helse er testet i skolen de siste årene, blant disse kan nevnes «Venn1.no» og «STEP – ungdom møter ungdom».
Evalueringen av slike programmer har vist positive resultater, men at effekten avtar og stopper etter at programmene avsluttes. Man kan oppnå positive resultater dersom man legger til rette for en langvarig implementering over flere år. Programmer i psykisk helse er altså bra, men det er grunn til å anta at undervisning i mental helse bør gjennomføres systematisk, grundig og over tid. Det kan vi få til dersom vi timeplanfester psykisk helse som et eget obligatorisk fag med selvstendig læringsinnhold. Et psykisk helsefag kan for eksempel organiseres i en dobbelttime hver uke gjennom hele skoleåret. Undervisningsformene kan være praktiske øvelser, rollespill og diskusjoner, i tillegg til refleksjon rundt egen og andres atferd. Anne Torhild Klomsten, førsteamanuensis ved pedagogisk institutt ved NTNU, mener undervisning i psykisk helsefag bør ta utgangspunkt i ting og hendelser som ungdom opplever som viktige i hverdagen: Forventningspress, kroppspress, prestasjonspress, livet presentert gjennom sosiale medier, mobbing, ekskludering og så videre.
GJENKJENNING SKAPER motivasjon for å lære mer om seg selv og andre. Mange stressfylte opplevelser skapes i sosiale grupper elevene deltar i, derfor er det viktig at elevene får diskutere hverdagsopplevelser sammen med jevnaldrende. Dersom elevene for eksempel forteller at de opplever press om å måtte ha et bra utseende, er det viktig å spørre: Hva er press? Hvor kommer det fra? Hvem skaper press? Slike spørsmål kan skape utgangspunkt for refleksjoner både individuelt eller i dialog.
Psykisk helse er et av mange forslag til hva faget kan hete, andre fagbenevnelser kan være «folkehelse» eller «livsmestring». Diskusjoner rundt navnet er viktig og riktig, men det sentrale er at undervisningen i faget skjer ut fra en felles læreplan og læringsinnhold.
Undervisningen bør ta
utgangspunkt i det ungdom opplever som viktig i hverdagen: Forventningspress, prestasjonspress, kroppspress, livet presentert gjennom sosiale medier, mobbing,
ekskludering.
Mange stressfylte opplevelser skapes i sosiale grupper elevene deltar i. Derfor er det viktig at elevene får diskutere hverdagsopplevelser sammen med jevnaldrende, skriver innsenderen.