En kulturflyktning krysser sitt spor
På 80-tallet vekket han oppsikt med sin erotiske kunst, men rømte fra kulturfattige Norge. 30 år seinere har kulturbyen Bergen gitt Fernando Guaita gnisten tilbake.
– Det erotiske har jeg ikke gjort noe med denne gang. Hvis jeg lever lenge, kan jeg kanskje lage noen erotiske verk til neste utstilling. Eller kanskje jeg er blitt for gammel til å tenke på erotikk?
Fernando Guaita ler hjertelig. For tre tiår siden måtte spanjolen forlate Bergen for å føle seg fri. Nå har byen gitt ham nytt liv.
– Jeg lå alene hjemme i Spania med vitaminmangel og ryggsmerter, men legen ga meg bare mer og mer piller. Til slutt måtte familien min i Bergen komme og hente meg. Etter to uker på Haukeland fikk jeg nye krefter, sier 77-åringen.
Førstemann med erotikk
Resultatet kan man se på Guaitas nye utstilling i Galleri Wendelbo: Drøyt 40 fargesterke bilder, alle malt det siste året. Spørsmålet er om den gamle musikeren og gullsmeden vekker like mye oppsikt som i 1985, da han inviterte til utstilling i sitt eget galleri i Finnegaarden.
– Det var den første utstillingen av erotisk kunst i Bergen, hevder Guaita.
Han trekker frem et gammelt avisutklipp med overskriften «– Ingen har ropt gris etter meg!», hvor det går frem at publikumsinteressen var «enorm».
Kunstneren selv må nok ha vært litt spent, for hans fremstilling av kvinnekroppen hadde allerede provosert bergenske feminister.
– Jeg stilte ut en dekonstruert mannekengdukke i vinduet mitt. Kappet av henne hodet og satt noen telefoner her og der, sier Guaita.
– Da jeg kom på jobb en morgen sto det 20–30 sinte kvinner der og ventet på meg. «Hva faen er dette, det må du fjerne!» sa de. Da jeg tok den vekk igjen kom de med blomster til meg, sier han og ler.
Det skulle ikke bli siste gang feminister aksjonerte i forbindelse med Guaitas kunst.
Sjarmør med saksofon
Før erotikken gjorde Guaita til lokalkjendis, hadde kjærlig- heten gjort ham til bergenser. Spanjolen kom til Norge i 1965, som saksofonist i et omreisende orkester, og falt for en ung bergenskvinne.
De giftet seg og fikk to barn, mens Guaita utdannet seg til gullsmed og ble en del av byens kulturliv. Årets høydepunkt var de store jazzkonsertene under Festspillene, hvor Guaita ble kjent med storheter som Chet Baker, Stan Getz og Dave Brubeck.
Resten av året var imidlertid
kulturlivet temmelig dødt, syntes han. Da barna begynte å bli voksne og ekteskapet tok slutt, var spanjolen også blitt lei av Norge.
Stor kontrast
– Jeg savnet mitt eget land, vår kultur er så annerledes. Mens nordmenn føler seg frie på fjellet, akkurat som sauene i Spania, går vi spanjoler på bar, fotballkamp og tyrefekting. Så det sosiale fikk meg til å flytte til Spania.
Da slekten begynte å dø ut og helsen brått sviktet, ble det naturlig å flytte tilbake til døtre og barnebarn i Norge. Straks han kom seg på bena igjen, merket Guaita at Bergen var blitt en helt annen by.
– Dette er ikke det provinsielle stedet jeg husker fra yngre dager. Den gang hadde ingen råd til å reise, det var bare noen få biler i gatene og folk gikk i triste klær. Når vi var ute og spilte, stengte alle steder presis klokken 24. Det var så lite frihet, det føltes innestengt, sier Guaita.
I dag er byen kontinental og levende, men ifølge spanjolen er noe gått tapt på veien.
– Jeg savner den vennligheten bergenserne hadde i gamle dager, sier han.
– Folk var redde for erotikk
Tilbake til 1985: Da Guaitas erotiske bilder ble sendt videre til en utstilling i Kristiansund Kunstforening, nektet direktøren å vise dem. Da det ble kjent at kunstneriske fremstillinger av samleie var for sterk kost for nordmøringer, tok lokale kvinner affære.
– En gruppe feminister lånte de refuserte bildene, og stilte dem ut på hotellet rett over gaten for kunstforeningen. De følte nok at Norge ikke hadde utviklet seg nok. Folk var til og med redde for å snakke om erotikk!