Rettssak mot separatister kan gi regjeringskrise
Halvannet år etter folkeavstemninger om uavhengighet, som av spanske domstoler ble kjent ulovlig, starter rettssaken mot Catalonias tidligere regjering i Madrid.
Rettssaken mot medlemmer av den avsatte regjeringen i Catalonia, som for halvannet år siden prøvde å gjennomføre folkeavstemningen om uavhengighet, som fra spansk side ble kjent ulovlig, har utløst en så alvorlig politisk krise at den kan koste den spanske regjeringen livet.
Fredag avbrøt regjeringen forhandlinger med katalanske separatister. Stemmene deres er nødvendige, hvis statsminister Pedro Sánchez skal få budsjettet sitt vedtatt i parlamentet i Madrid. Den katalanske støtten er imidlertid langt unna etter sammenbruddet i forhandlingene.
Søndag demonstrerte den spanske høyrefløyen i Madrid for å avsette regjeringen, som anklages for å ha gitt etter – for overhodet å prøve å forhandle med de katalanske uavhengighetspartiene.
– Drittjustis
Det er i dette klimaet den spente og lenge imøtesette rettssaken mot avsatte ministre, ledende parlamentarikere og ledere av folkelige uavhengighetsbevegelser startet i spansk høyesterett mandag. I forrige uke måtte Pedro Sánchez haste til Strasbourg for å overbevise Den europeiske menneskerettighetsdomstolen om at de folkevalgte politikerne fra Catalonia vil få en rettferdig rettssak.
Det er man langt fra sikre på i Catalonia, hvor domstolsbygninger overalt i regionen nylig ble smurt inn med avføring og avfallscontainere tømt ved dørene i protest mot rettssaken
og den langvarige varetektsfengslingen av politikerne, som risikerer fengselsstraffer på opptil 30 år.
– Spansk justis er dritt, sto det på husenes vegger.
«Politiske fanger»
De syv toppolitikerne og to ledere av en folkelig bevegelse for uavhengighet ble arrestert i forbindelse med den omstridte avstemningen om løsrivelse fra Spania 1. oktober 2017. Etter det er det blitt holdt mange massive demonstrasjoner mot deres langvarige varetektsfengsling i Catalonia, hvor de betraktes som «politiske fanger». Den daværende borgerlige regjeringen i Madrid, som siden måtte gå av som følge av et mistillitsforslag etter alvorlige korrupsjonsanklager, betraktet stemningen som ulovlig i henhold til landets grunnlov.
Derfor ble de folkevalgte politikerne, med spesialsikrede fengselsbusser som normalt bare brukes til transport av spesielt farlige fanger, kjørt fra fengsler i Catalonia og brakt bak lås og slå i Madrid, som forberedelse til den omstridte rettssaken. Den innledes mandag og sendes uvanlig nok direkte på tv.
Det skjer blant annet for å imøtekomme et ønske fra politikernes forsvarer om å ha nøytrale, internasjonale observatører i rettssalen for å sikre en rettferdig rettssak.
President på frifot
Mens presidenten, som etter avstemningen erklærte uavhengighet i Catalonia, Carles Puigdemont, er på frifot i Belgia, står visepresidenten hans og flere ministre tiltalt ved høyesterett. Visepresidenten Oriol Junqueras, lederne av en kulturell organisasjon for uavhengighet, Jordi Sànchez og Jordi Cuixart, og den tidligere lederen av det katalanske parlament, Carme Forcadell, risikerer fengselsstraffer på opptil 25 år for «rebelión» – væpnet og voldelig opprør mot den spanske stat.
De øvrige ministrene vil kunne få kortere fengselsstraffer og store bøter for blant annet misbruk av offentlige midler til gjennomføring av avstemningen, som var erklært ulovlig av spanske domstoler. Her kan straffen bli nedsatt, hvis ministrene tilbakebetaler alle eller noe av pengene fra egen lomme.
Paragrafen om «rebelión» er omstridt og var i fjor årsaken til at tyskerne ikke ville utlevere Puigdemont til rettsforfølgelse i Spania på det grunnlaget. Den tyske domstolen synes på ingen måte det var bevist at den tidligere katalanske lederen hadde begått forbrytelsene som er omtalt i paragrafen om «rebelión».
– Det var ikke noen stor overraskelse for meg at tyskerne ikke ville utlevere Puigdemont til rettsforfølgelse i Spania på det grunnlaget. Men det er en stor overraskelse at de spanske statsadvokatene fortsatt prøver å få de andre tiltalte dømt for denne paragrafen. For det er innlysende ikke hold i påstandene, sier Eduard Roig, professor i forfatningsrett ved universitetet i Barcelona, til Politiken.
Han er selv en erklært motstander av uavhengighet og har fulgt saken nøye.
– Myndighetenes ansvar
– Problemet for påtalemyndigheten er at det faktisk ikke er forbudt i spansk lov å utskrive en folkeavstemning. Det burde det være, men det er det ikke. Derfor har man lett etter andre paragrafer og funnet den om «rebelión». Men jeg kan ikke se at de tiltalte har oppfordret til eller selv har vært en del av et væpnet opprør. Paragrafen og den voldsomme strafferammen har kun bidratt til at kravet om uavhengighet har vokst i Catalonia, mener Eduard Roig.
Etter hans oppfatning «har spanske myndigheter gjort hva de kunne for å fremme uavhengighetstankene i Catalonia», ved blant annet å sette inn tusenvis av hardhendte politifolk mot folkeavstemningen 1. oktober 2017. Ifølge den katalanske uavhengighetsbevegelsen var det politiet som var voldelige og ikke menneskene som prøvde å avgi stemmene sine den søndagen.
For uavhengighetsbevegelsen, som ifølge meningsmålinger har et lite flertall i den katalanske befolkningen bak seg, er rettssaken et spill for galleriet, styrt av den spanske stat. Det avviser imidlertid professor Eduard Roig fullstendig.
– Spanske domstoler er like uavhengig av politikk som for eksempel de tyske. Hvis den spanske regjeringen bestemte, ville ikke politikerne vært tiltalt for «rebelión», som gjør det helt umulig å forhandle med Catalonia etter rettssaken, sier han.
Selv om situasjonen i Catalonia er roligere enn i tiden etter folkeavstemningen, hvor regionen ble satt under administrasjon fra sentralregjeringen i Madrid, er den fortsatt preget av uavhengighetsbevegelsen og kravet om løsrivelse. Store demonstrasjoner ventes å prege Catalonia under rettssaken i Madrid de kommende dagene og ukene.
De utsettes for en forferdelig urett og ydmykelser i en rettssak som ikke handler om rettferdighet, men om hevn.
Eksilpresident Carles Puigdemont om de tiltalte i rettssaken
– Handler om hevn
Med gruppen CDR, Komiteen for republikkens beskyttelse, som sto bak aksjonen med avføring på domstolsbyggene, har løsrivelsesbevegelsen, som hittil har satset på nettopp å være ikkevoldelig, fått en mer aktivistisk gren.
– Jeg ser ingen risiko for at det vil utvikle seg i retning av vold eller terrorisme. Men det er klart for meg at hvis utviklingen fortsetter, vil det om 10 år være rundt 70 prosent oppslutning til kravet om løsrivelse i Catalonia. Et slikt flertall vil man ikke bare kunne avvise med henvisning til den spanske grunnloven – det vil være udemokratisk. Derfor er det uhyre viktig, hva som kommer til å skje fra Spanias side etter rettssaken, mener Eduard Roig.
Fra sitt eksil i Belgia vil Carles Puigdemont, som ikke er innkalt til å vitne i saken, følge behandlingen av sine tidligere kolleger.
– De utsettes for forferdelig urett og ydmykelser i en rettssak som ikke handler om rettferdighet, men om hevn, sier han til Associated Press.