Akademikere svartelistet på jobbmarkedet
De er blitt brennmerket som kuppsympatisører og får ikke jobb, verken i offentlig eller privat sektor. Derfor må mange tyrkiske akademikere forsøke å finne seg nye karrierer.
Vi møter Zafer, fiolinmakeren som lever av å selge kebab, Pelin, biologen som har åpnet kafé, og Ozan, miljøingeniøren som spiller på skjeer. For noen få år siden underviste de og gjorde forskning for universitetet, men etter kuppforsøket sommeren 2016 er de tre akademikerne blant de mange som har mistet jobbene sine eller blitt fengslet.
– En form for terapi
De har blitt «svartelistet» fra å søke arbeid innen sine felt, og som mange andre tyrkiske akademikere er de blitt nødt til å tenke svært kreativt for å kunne betale regningene sine.
I studentbyen Eskisehir bestemte noen av de tidligere offentlige ansatte seg for å begynne å spille musikk. Ozan Devrim Yay, miljøingeniør med spesialisering i luftforurensning, hadde jo tross alt et trekkspill som lå og støvet ned hjemme. Og fiolinmakeren Zafer Güzey, som mistet jobben sin ved musikkonservatoriet, var selvfølgelig en selvskreven del av ensemblet.
– Nå hadde vi jo tid til det, og bandet virker som en form for terapi. Man kommer seg ut, man spiller musikk og møter noen venner i stedet for å sitte hjemme og tenke på hvorfor det har blitt som det har blitt, sier Ozan Devrim Yay
elv om de har opptrådt flere ganger har de fortsatt ikke klart å skape noen inntekt av musikken.
– Vi har spilt to ganger på en bar hvor vi fikk gratis øl som betaling, sier Ozan og ler.
150.000 sparket
Etter at kuppforsøket i 2016 rystet Tyrkia har omtrent 6000 akademikere mistet jobbene sine, ifølge nettstedet Turkey Purge, som følger konsekvensene av kuppforsøket tett.
Regjeringen hevder at opp-
sigelsene er et ledd i en prosess for å luke ut kuppsympatisører i landets offentlige institusjoner.
Kritikere mener imidlertid at makthaverne har utnyttet kuppforsøket til å stramme sitt grep om politi, rettsvesen, medier og utdanningsinstitusjoner. Totalt har over 150.000 mennesker mistet jobbene sine, og både EU og menneskerettsorganisasjoner kritiserer utviklingen.
Siden oppsigelsene kom ved en presidentordre har ingen av de oppsagte rett til restlønn, dagpenger eller annen økonomisk støtte. Samtidig er de bannlyst fra offentlig sektor, og i praksis også i privat sektor. Derfor blir folk presset til å forsøke seg på helt nye karrierer.
Fiolinmaker Zafer Güzey har i dag et verksted i sitt hjem, og han har åpnet en liten restaurant som spesialiserer seg på den vegetariske, kebabliknende retten çiğ köfte.
– Fioliner selger man kanskje ikke hver dag, men çiğ köfte derimot, sier Zafer og trekker på skuldrene.
Zafer og Ozan sitter på en kafé før de skal øve seinere på kvelden. Bak disken står Pelin Yalcinoglu, utdannet biolog og nå medeier i kafeen. Hun ble arbeidsledig samtidig som Ozan og Zafer.
Serverer til tidligere elever
– Jeg savner det hele. Dette er en helt annen verden. Det er som å lære seg et nytt fremmedspråk, sier Pelin.
Hun henter frem en stor bøtte med svart te og begynner å fylle små stoffposer med teblader. Hun åpnet kafeen sammen med tre venner, hvorav to var i samme situasjon som henne. På kafeens hyller står det bøker om filosofi, poesi, teater, politikk og språk.
– Ingen vil ansette meg, verken i det offentlige eller i det private. Så snart de sjekker personnummeret mitt, så finner de ut av at jeg ble oppsagt etter kuppet. Og det er jo ingen som ønsker å ha på seg at de gir arbeid til sånne som oss og dermed støtter oss, sier Pelin.
Hennes tidligere studenter kommer støtt og stadig innom kafeen som kunder, og de kaller henne fortsatt hoca – «lærer». For Pelin er det en bittersøt påminnelse om hennes forrige liv.
– Det er litt rart. Hvem var jeg, og hvem er jeg nå? Nå står jeg her og serverer mine elever og tar imot betaling, sier Pelin.
Hun smiler og sier at hun ikke ønsker å svartmale situasjonen mer enn nødvendig. Det er ikke alt som er så galt.
– Vi må utnytte tiden og holde oss i gang inntil vi en dag kan vende tilbake, sier hun.
Kunnskap råtner på rot
Utviklingen i Tyrkia har ført til at mange drømmer om å forlate landet. For Pelin og de andre er det imidlertid ikke et alternativ. Da de ble oppsagt ble nemlig passene deres inndratt og annullert.
De siste tre årene har 960 akademikere fra Tyrkia søkt om støtte fra nettverket Scholars at Risk, som hjelper akademikere under press verden over. Til sammenlikning var det kun 23 personer fra Tyrkia som søkte om assistanse mellom 2000 og 2016.
Ozan, Zafer og Pelin er sikre på at de ble oppsagt fordi de hadde skrevet under på en erklæring som bar navnet «Akademikere for Fred».
Det var i januar 2016, da fredsforhandlingene mellom staten og terrorbevegelsen PKK hadde brutt sammen. Det førte til at en geriljakrig ble utkjempet midt i en rekke byer i de kurdiske områdene av Tyrkia.
1128 akademikere underskrev en erklæring som kritiserte sikkerhetsstyrkenes metoder og oppfordret til å returnere til forhandlingsbordet for å finne en fredelig løsning på den lange konflikten som har krevd minst
Fioliner selger man kanskje ikke hver dag, men çiğ köfte derimot.
Fiolinmakeren som er blitt kebabselger
40.000 menneskeliv siden 1980-tallet. President Erdogan kalte underskriverne for «såkalte akademikere», og flere hundre ble anklaget for å drive propagandavirksomhet for en terrorbevegelse.
Oppsigelser og politisk press
Klokken nærmer seg øving. Zafer tar med seg hatten og instrumentet sitt og forlater kafeen.
Øvingslokalet er et lite kjøkken som tilhører en forening, og ligger kun et par gater fra kafeen. Et lysstoffrør kastet et blålig lys over det lille rommet hvor et gassbluss koker vann til te.
I begynnelsen besto gruppen kun av oppsagte akademikere, men andre medlemmer har kommet til seinere. Denne kvelden er det blant annet to folkeskolelærere som ikke har blitt sparket. Ennå, spøker Ozan og et par andre som deler gruppens venstreorienterte synspunkter.
Fra deres tidligere kollegaer som fortsatt har jobbene sine hører Ozan og Zafer at forskningsprosjekter blir nedlagt og at de resterende ansatte må undervise dobbelt for å dekke personalmangelen. Oppsigelser og politisk press setter en bremse for utvikling og deling av ny kunnskap og ideer, mener Ozan. Han kan allerede merke det selv, forteller han.
– Jeg føler at jeg ruster. Om de ved et mirakel sender meg tilbake til laboratoriet i morgen, så ville det ta meg litt tid å komme inn i det igjen.