Anders Pamer
Sesongoppkjøringen er bare halvveis, men der har vært både seire og nederlag i Branns tropp.
SE FOR DEG at du får tilbud om drømmejobben. Lønnen er god, du skal flytte fra en søvnig liten plass til en kul storby og du får i oppgave å erstatte en av bedriftens nøkkelmedarbeidere som nylig har sagt opp. Du kommer gradvis inn i jobben, og du trives aldeles utmerket.
Så snur nøkkelmedarbeideren i døren, og velger heller å bli. For så å overta sin gamle jobb, den du skulle ha.
Der har du Thomas Grøgaard og hans seks første måneder i Brann.
RUBEN KRISTIANSEN valgte å signere en ny avtale. Men først takket han nei til Brann. I mellomtiden hadde Thomas Grøgaard kommet til Bergen. Det hastet til og med sånn at Brann kjøpte ham løs fra Odd.
I dag, med Kristiansens ferske kuvending i mente, er det slett ikke sikkert at Grøgaard hadde blitt hentet til Bergen.
Slik er fotballen. En lek, en sport – men også et rått arbeidsmarked hvor kun prestasjoner avgjør.
DET HAR OGSÅ Amer Ordagic fått erfare i løpet av det året han har vært i Brann. Bosnieren fikk en pen sign-on-fee da han signerte for Brann i januar i fjor. Det tok ikke mange treningene før man kunne konkludere med at mannen fra Balkan neppe hadde de beste fysiske forutsetningene for å mestre norsk knokkelfotball.
Til seriestart var han bortimot avskrevet. Siden fikk han forsøke seg som kriseløsning i noen kamper, men nå – med signeringene av Kristoffer Løkberg og Petter Strand – er Amer Ordagic en kostbar overflødighet i Branns tropp. Det er lite som tyder på at bosnierens gode innsats i tirsdagens treningskamp mot Start endrer på det.
MEN OM GRØGAARD OG Ordagic har fått en tung innledning på sesongen 2019, finnes det kolleger som allerede kan glede seg over en glimrende start på sesongoppkjøringen. For Christian Eggen Rismark og Daouda Bamba har befestet sine posisjoner som førstevalg. Uten at det har med deres prestasjoner å gjøre.
I fjor scoret Steffen Lie Skålevik ni mål. Daouda Bamba hadde to flere. Og selv om Bamba nå kunne se frem til sin første hele sesong som Branns førstevalg, var situasjonen den at Steffen Lie Skålevik var blant trenerens yndlinger.
Den eksepsjonelle arbeidsinnsatsen var noe Lars Arne Nilsen verdsatte svært høyt – og de to kunne fort endt opp i en situasjon i år hvor Skålevik ble foretrukket i enkelte oppgjør.
MED SKÅLEVIK SOLGT TIL Sarpsborg, har Daouda Bamba ingen reelle konkurrenter. Marcus Mehnert er ny og uprøvd, Henrik Kjelsrud Johansen er velprøvd og Azar Karadas blir ikke prøvd.
Daouda Bamba er ikke bare førstevalget.
Han er valget.
RISMARK HAR STØRRE KONKURRANSE. Men det er foreløpig. For Bismar Acosta flørter alvorlig med Start. Brann er informert om at costaricaneren skal ha ferdigforhandlet en personlig avtale med sørlendingene. Slikt er ikke lov uten Branns samtykke, men grensen mellom at spilleragenter forhører seg om lønnsnivå og en reelt ferdigforhandlet personlig kontrakt, er såpass hårfin at fenomenet ikke akkurat er ukjent i fotballens verden. Bismar Acostas sorti er interessant. Granittstopperen har nemlig vært halvparten av norsk fotballs kanskje beste stopperpar i tre sesonger på rad, først flankert av Vadim Demidov, siden av Vito Wormgoor. Først i fjor høst ble han benket – da til fordel for nettopp Rismark. Bakgrunnen var, og er, at Lars Arne Nilsen ønsker mer spillende midtstoppere, selve ballspillet har alltid vært en av Acostas største svakheter.
I hele januar var Bismar Acosta på samling med landslaget. Formodentlig har han også sittet en hel del i telefonen med sin agent, for Acosta har ingen planer om å ende sin norske karriere med å være reserve.
SUMMA SUMMARUM: Bismar Acosta har fått smaken av en bedre betalt fremtid i Start. Han har fått tilbud fra Brann, men det har han avslått. Det er vondt å tro annet enn at Acosta er på vei ut – enten nå, i sommer eller etter sesongen.
Rismark kom fra Ranheim i fjor sommer og valgte da å utfordre et av seriens aller mest samspilte og velfungerende stopperpar. Det virket å være en frisk utfordring, men det kan unektelig se ut for at han har vunnet den kampen.