SKI-VM: Smertene holdt på å ta knekken på Sjur Røthe. Nå kan han ta VM-medalje.
Sjur Røthe (30) fikk troen på fremtiden tilbake i et turrenn i Vestfold.
17. FEBRUAR 2018. Herrelandslaget i langrenn legger de siste forberedelsene foran neste dags 4 x 10 kilometer stafett i Pyeongchang. De er store favoritter, men OL-stafetten har det med å romme overraskelser. Det er betryggende at Johannes Høsflot Klæbo skal gå siste etappe. Han kan spurte ned dem alle. Om han bare er med inn på oppløpet.
Sjur Røthe har helt andre bekymringer. Han staker seg frem i skogene i Sande i Vestfold. Forspranget til utøvere han knapt har hørt om bare øker og øker. Kroppen kjennes faktisk fin. Kan det gå?
Er det Dikke over likevel?
FOR DET VAR HER, under Montebellorennet en lørdag midt under fjorårets OL, at Sjur Røthe fikk troen tilbake. En trist sesong gikk mot slutten. Svake resultater i verdenscupen, et begredelig Tour de Ski. Vraket til OL, et mål han hadde sett frem mot i fire år. Helt siden forrige OLskuffelse i Sotsji.
Og verst av alt: De jagende smertene i hoften og korsryggen. Noen dager så ille at han ikke kunne se for seg å ligge på gulvet. Han måtte til sengs og ligge mykt for å kunne holde smertene unna.
Da kan man ikke gå så fort på ski. Da kan man ikke ta medaljer i mesterskap. Da var det ikke så mye vits i å fortsette, hva?
et var slike tanker Sjur Røthe hadde for bare ett år siden. Han spredte dem ikke. Holdt det for seg selv. Langrennsløperen fra Voss er ikke den som syter eller belemrer sine omgivelser med egne problemer.
Han løser dem.
DIAGNOSEN spondyloartritt kom som en slags lettelse. Revmatisme er ingen spøk, men Røthe fikk medisiner.
Og i skogen i Vestfold vant han Montebellorennet med mer enn tre minutters margin. Det finnes mange slags seirer, seinere den dagen paraderte Marit Bjørgen inn til stafettseier i Korea.
Men dette var en seier for Sjur Røthe. Kroppen var god, og han syntes selv han hadde gått fort.
Bekreftelsen kom i Kollen. 4. plass på femmilen, fire sekunder bak Dario Cologna. Og i april vant han sine to første NM-gull i Alta.
Siden har det meste gått aldeles utmerket for Sjur Røthe. Verdens beste langrennsløper før jul i fjor, med to seirer i verdenscupen. Fjerdemann under Tour de Ski.
MANNEN SOM I FJOR ikke var frisk og ikke var med på festen i Pyeongchang har for første gang ikke behøvd å stresse med å kvalifisere seg for det norske mesterskapslaget. Han gjorde unna Touren og har lagt inn en lang og god treningsperiode. Ingen sykdom, ingen plager å snakke om. Lørdag skal han gå skiathlon under VM i Øster- rike. Som én av fire uttatte nordmenn er han pr. definisjon en medaljekandidat. Det er han definitivt også under den avsluttende femmilen i Seefeld.
HAN LIKER Å SLITE, den seige, vesle vossingen. Og han liker seg ekstra godt når han får skøyte og slite samtidig. Det får han på denne femmilen.
Det er klart: Oppturer smaker bedre når man har kjent på motgang. Sjur Røthe har kjent på nok av den. Listen er lang og lei. Han ble vraket til femmilen under OL i Sotsji. VM i Falun året etter ble heller ingen suksess. Han brøt tremilen og ble nummer ni på 15-kilometeren.
DET HAR IKKE GLIDD så greit for Sjur Røthe i mesterskapssammenheng, og individuelt står han kun med en VM-bronse å se tilbake på. Revmatismen har mye av skylden, og det er nå vi skal få se hva en symptomfri Røthe kan utrette i skisporet.
Oppturer smaker bedre når man har kjent på motgang. Sjur Røthe har kjent på nok av den.