Nordahl Griegelevene gjør en solid innsats for fremtiden
Hardtarbeidende Fanaelever fortjener honnør.
sketsjene sitter ikke helt som støpt, og det er litt famling i starten av flere sangnumre.
Og tenk, også på Nordahl Grieg videregående skole kan brannalarmen gå, ironisk nok etter at man har gjort litt narr av at det også skjedde på Langhaugens premiere.
Karma biter deg bak, som det heter.
DET VI I ALL HOVEDSAK får servert, er flere artige innblikk i skolehverdagen. I åpningsnummeret parodieres rektor for sin bruk av fraser fra skolens utviklingsplan, så som «knutepunktskole» og «dristige hjerner i samspill».
Det er et vittig lite stikk fra elever som gjerne hører samme tale høst, vinter og vår, og dét gjennom tre år.
Og når talen skal fremføres på tegnspråk, er det som sies med hendene ikke «dristige hjerner i samspill», men heller «homofile hjerner i samleie». Det er litt kleint, men absolutt komisk. I LØPET AV REVYEN møter vi også den naive vikaren som lurer på hvordan han skal sette karakter. Erfarne kolleger introduserer ham for terningkast, kjeglelek og snurring av det nådeløse lykkehjulet.
Vi møter også eleven som kommer forvirret inn uten å forstå hvilket rom han skal innfinne seg i. Han påstår at han aldri pleier å være for sein. Faktisk aldri i det hele tatt, insisterer denne søtnosen.
EN VISS SELVIRONI er det også å finne hos elevene som primært interesserer seg for å «vlogge» om klær og mote, istedenfor skole.
Veldig gjennomført er nummeret der eleven søker hjelp hos Google translate når franskleksen skal leveres inn. Etter hvert får vi en herlig gjennomgang av ulike nasjoners språklige særegenheter. Det er gøy.
FLERE AV REVYENS
numre består av musikalske innslag. Her skulle jeg gjerne sett at man hadde forsøkt å lage egne tekster til kjente låter, det er vanlig i revy.
Men bandet fungerer godt, selv om det er litt løst i snippen.
OG DA PUBLIKUM var nødt til å vente på at vaktmesteren skulle skru av brannalarmen, ble det igangsatt allsang av klassikeren «Tore Tang».
Vi fikk en imponerende oppvisning fra ungdom som evnet å improvisere når det uforutsette skjer. Det er ingen tvil om at dette er folk som kan lage god stemning.
LITT TANKEVEKKENDE er det at revyen heter «Fra ungdommen». Det er en direkte referanse til Nordahl Griegs dikt «Til ungdommen».
For mens diktet handler om krigsmotstand og politikk, finnes det knapt noen numre i denne revyen som kommenterer den verden som finnes utenfor skoleelevenes univers.
Verken høstens politiske drama med KrF i sentrum, brexit, Donald Trump, Putin eller hva nå enn som måtte oppta samfunnsengasjert ungdom, blir kommentert.
AT DET ER SLIK, trenger ikke bety at vi har å gjøre med ungdom som kun bryr seg om seg selv. Først og fremst handler det vel om ungdom som vil ha en skolerevytradisjon opp og stå.
Her har elevene ved Nordahl Grieg videregående skole lagt ned en solid innsats. Det skal de ha.
Teateranmelder i BT