Høyre minner om Ulrik i «Parterapi»
Figuren Ulrik i «Parterapi» tåler ikke kritikk, og han svarer alltid på komplett urimelig vis. Slik er også Høyres forsvar for dumping av gruveavfall, mener innsenderen.
Førstekandidat i fylkestingsvalget, Vestland MDG
MANGE – OGSÅ LANGT utenfor miljøbevegelsen – har reagert på regjeringens tillatelse til å dumpe gruveavfall i Repparfjorden i Finnmark. Det er ikke underlig: Dette er en utslipps-tillatelse som Havforskningsinstituttet har frarådet. Repparfjorden er en nasjonal laksefjord og et viktig gyteområde for torsk. Selve gruvedriften kommer også i konflikt med samisk reindrift. Sametinget sier nei.
Hvordan reagerer Høyre på innvendingene? Gjennom forsøk på latterliggjøring. #hvapokkerskalvileveav spør Høyres tidligere fylkesordfører i Hordaland, Tom-Christer Nilsen, i sosiale medier. Og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen sensurerer bort pokker, men slenger seg på: «Hva skal vi leve av? Offentlig forbruk? Subsidier? Drømmer? Digitale landskap? Lobbyisme? Reality-TV?».
DET LEDER TANKENE mot karakteren Ulrik i NRKs komiserie «Parterapi», den suksessrike businessmannen som har mer enn bare litt vanskelig for å ta imot kritikk. Man kan se for seg følgende scene:
«Det er vel ikke så lurt å dumpe gruveavfall midt i et viktig gyteområde for torsk?»
«Å? Ja, ja. Tar du den. Vi får legge ned hele næringslivet, da. Skal bare sende en melding til finansministeren her: Ingen skatteinntekter i år.»
Ulrik dukker også opp når folk i Arbeiderpartiet endelig begynner å innse at oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen ikke er en god idé: «Arbeiderpartiet sår tvil om Norges viktigste næring. Høyre vil alltid stå opp for Vestlandet!» sier Vestland Høyre. Vil de stå opp for Førdefjorden også?
MILJØPARTIET DE GRØNNE er brennende opptatt av næringsutvikling. Det er vi nødt til å være, for solnedgangen for oljenæringen er ikke langt unna. Endring må til, både for miljøets og for norsk økonomis skyld. Om vi ikke evner å omstille oss, vil såkalt
hollandsk syke komme til å se ut som en lett forkjølelse. Men det er ikke slik at næringsutvikling må gå på bekostning av natur og miljø. I Norge har vi både kunnskap og økonomi til å kunne sikre verdiskapning, samtidig som vi stiller strenge krav til industri og bedrifter. Å være imot fjorddeponi av gruveslam, er ikke det samme som å være imot all gruvedrift. Å legge bånd på oppdrettsnæringen er ikke det samme som å ville legge den ned. Å si nei til vindmøller i fjellområder som Stølsheimen eller i sårbar kystnatur, er ikke det samme som å være imot all vindkraft. Og å gjøre som de såkalte styringspartiene i Norge ofte gjør, å la naturen sitte igjen med svarteper, er ikke å være et ja-parti.
I VIRKELIGHETEN foregår det en rivende utvikling, blant annet på hvordan vi bedre kan utnytte gruveavfallet som ressurs istedenfor å dumpe det. Og i virkeligheten finnes det alternativer til sjødeponi, for eksempel mellomlagring og tilbakeføring. For dyrt, vil sikkert noen si. Dyrere enn en laksefjord? Dyrere enn et gyteområde for torsken?