119 ÅR: Norges høyeste tre står i Bergen og er høyere enn rådhuset
Det tok 119 år, men nå er sitkagranen i Hestebergveien like høy som rådhuset i Bergen.
Som et sårbart lite frø kom det fra en av de nordligste amerikanske statene, Washington eller Oregon, like før forrige århundreskifte. I 1900 ble det plantet, sammen med en rekke andre sitkafrø, på nedsiden av Hestebergveien midt mellom Fløysvingene og Tippetue. Bare noen få vokste opp, resten frøs i det marginalt uvante klimaet. Til gjengjeld har to av overleverne vokst seg store og kraftige, og det største av dem er i dag offisielt registrert som Norges største tre.
Et trailerlass alene
Siden 1930 er det blitt målt regelmessig, og i 2016 ble det målt til 50,35 meter. Stort høyere enn det har de det ikke med å bli i Europa, mens de blir nesten dobbelt så høye i Amerika. I
2016 var høydeveksten fortsatt god. Derfor er det grunn til å tro at treet i Hestebergveien i dag kan være i ferd med å tangere høyden på Bergens rådhus
(51,2 meter). Treets diameter i brysthøyde er 1,25 meter, og stammen alene har et kubikkinnhold på imponerende 28,1 kubikkmeter, om lag 30 ganger mer enn et velvoksent, hugstmodent østlandstre.
Dette ene treet alene har dermed et kubikkinnhold som nesten tilsvarer et trailerlass (med henger) med tømmer.
Snauhogd
Det var Bergens Skog- og Træplantningsselskap som sto bak utplantingen. Selskapet ble stiftet i 1868 og det hadde ved oppstarten til formål å beplante Byfjellene, som på den tiden var tilnærmet fritt for skog på grunn av hogst og beiting.
– Noen hadde vært på vestkysten av Amerika og sett de flotte trærne de hadde der. De tenkte at det måtte være verdt
å prøve å plante noen eksemplarer her hos oss, forteller Axel Ingvaldsen, tidligere skogmester i Bergen. Han er et levende leksikon, ikke bare når det gjelder den bergenske skogverdenen, men når det gjelder skog og trær i sin alminnelighet.
De første sitkagranene
iNorge ble plantet i Haugesundområdet. På 1880-tallet kom de til Bergen.
Ingvaldsen fnyser av dem som demoniserer sitkagranen og vil ha den fjernet fra norsk natur.
Kjenner ingen grenser
– En fremmed art som ikke hører hjemme i norsk natur? Frø blåser med vinden. De stopper ikke ved synet av en grensestolpe, illustrerer Ingvaldsen.
– I Norge i dag har vi 50 forskjellig treslag. Korea, på samme breddegrad, har mellom 300 og 400. De hadde ingen istid. Globalt finnes det 60.000 ulike treslag. Naturen er i konstant endring, og akkurat som andre skapninger, er trær gjenstand for evolusjon, sier Ingvaldsen.
Han myser mot den blå himmelen, den som alle trær i og utenfor Hestebergveien, strekker seg mot. Både han og den nye skogmesteren, Øystein Simonsen, snakker varmt om sitkagranen, dens egenskaper og bruksområder. Ingen flygler har visst bedre klang enn dem som er bygget av sitka. Det er blitt bygget fly av sitka, bombefly, til og med.
Inn i evigheten
For sitkagranene i Hestebergveien finnes det ingen slike planer. Til pryd og nytte ble de i sin tid plantet. Nå er de blitt rekordtrær, og rekorder er vi glad i i denne byen.
De blir nok stående inn i evigheten.
I sitt «hjemland», Amerika, blir sitkagranen gjerne over 90 meter høy. Den høyeste kjente ble målt til 96,7 meter i 2007. Fra samme år stammer rekordmålingen for verdens høyeste tre, et Redwood-tre i California. Det ble målt til 115,56 meter.
Sitkagranen i Hestebergveien har fremdeles litt å strekke seg etter.
I Norge i dag har vi
50 forskjellig treslag. Korea, på samme breddegrad, har mellom
300 og 400. De hadde ingen istid.
Axel Ingvaldsen, tidligere skogmester