Norge har 75 VMgull siden forrige Seefeld-VM, resten av verden har 106.
Norge har vunnet fire av ti gullmedaljer fra forrige Seefeld-VM og til nå. Ikke alle er like glade for det.
– Alle er misunnelige på at et land med så få mennesker kan vinne så mange medaljer, sier FIS-direktør Jürg Capol.
Kanskje du husker det, Anette Bøe, Grete Ingeborg Nykkelmo, Ove Aunli og de andre norske juble for gullrush i den lille Tirol-landsbyen Seefeld for 34 år siden?
Det ble fire norske langrennsgull i VM i 1985.
Nå er ski-VM tilbake i Seefeld. Og den norske dominansen i ski-VM har fortsatt, fortsatt og fortsatt.
Aftenposten har gått gjennom alle VM-medaljer til Norge og resten av verden i langrenn fra forrige VM i Seefeld til og med Lahti-VM
2017.
Norge har vunnet totalt
182 medaljer. Verden har 377 medaljer i samme periode. Norge har vunnet 31,3 prosent av medaljene.
Norge har vunnet totalt 75 VM-gull i langrenn i perioden
1985–2017. Resten av verden har 106. Norge har vunnet
41,4 prosent av gullmedaljene.
Fra tusenårsskiftet og frem til nå er det 56 gull til Norge og 51 til resten av verden.
– Ikke skylde på Norge
– Jeg har pratet med mange i miljøet, også nordmenn, som sier at dominansen er en trussel for langrennssporten. Men jeg mener det blir feil å gi skylden til nordmennene: De har gjort hjemmeleksen sin bedre enn alle andre, sier Pekka Holopainen, anerkjent kommentator i Finlands største avis Ilta-Sanomat.
– For meg er disse tallene todelt: Det er bra fordi det er en bekreftelse på at Norges Skiforbund, Klubb-Norge og Olympiatoppen gjør en bra jobb. Samtidig er det et varsku for langrennssporten internasjonalt. Men vi i Norge kan ikke gjøre oss dårligere, vi må alltid jakte utvikling og forbedring. Det er FIS som må ta størst ansvar, legge til rette for at idretten er aktiv også på utsiden av Norge, sier Fredrik Aukland, NRK-ekspert og tidligere trener for Dario Cologna i Sveits.
Han opplevde selv på nært hold oppsvinget for langrenn i Mellom-Europa da tyskerne Tobias Angerer og Axel Teichmann var verdensledende.
Nesten samtidig slo Cologna gjennom og ble en av Sveits’ mest populære utøvere uansett idrett.
Angerers, Teichmanns og Colognas resultater var svært viktig for interessen for langrenn i Tyskland og Sveits.
– Det høres feil ut at en nordmann skal si det, men jeg håper statistikken går andre veien. Fordi vi også trenger stor interesse i Mellom-Europa, først og fremst i Tyskland, som er en viktig nasjon for at langrennssporten skal overleve, mener Aukland.
Stor interesse i Finland
Holopainen i Finland har vært kritisk til ting som har skjedd i norsk langrenn, blant annet i astmadebatt og under de to dopingsakene i
2016, men han er også imponert over mye. For eksempel at Norge ønsker å dele sine treningsmetoder ved å ønske andre land velkommen på besøk.
– I Norge er det kanskje
200 løpere som er proffe, som kan leve av det i en eller annen form. Det antallet er mye lavere i Finland. Vi har kanskje 30 løpere som vi mener er profesjonelle. Men de som lever godt av det er bare fem-seks stykker.