Brosjyrer kan ikke erstatte bemanning
Bergen skal ta imot nærmere 20.000 nyfødte barn før 2023. Da holder det ikke å peke på at det skal bli bedre om fire år.
KVINNEKLINIKKEN VED Haukeland universitetssykehus kapret nylig jumboplassen i en nasjonal undersøkelse knyttet til barselomsorgen i Norge. Klinikkdirektør Susanne Albrechtsen (bort)forklarer det hele ved å vise til fysiske begrensninger i gammel bygningsmasse.
Fagmiljøet har i en årrekke advart mot utviklingen, og nå har vi også helt klare signaler fra brukerne av tjenesten. For oss som jobber med kvinnehelse er det derfor med vantro vi leser at Albrechtsen fortsatt ikke er villig til å endre kurs, og heller lener seg på at tilbudet vil bli bedre når Kvinneklinikken flytter inn i nytt bygg i 2023.
VI VIL MINNE OM at vi i Bergen skal ta imot nærmere 20.000 nyfødte barn før 2023, og det holder derfor ikke å peke flere år frem i tid. Det holder heller ikke å love gull og grønne skoger, mens det i realiteten er veldig usikkert hvilke tilbud som kommer om fire-fem år.
Er det planlagt egen barselavdeling for friske kvinner som føder friske barn i det nye bygget? Kvinneklinikken skryter av at alle skal få familierom, men i virkeligheten så betyr det kanskje at de skal skrives ut og reise hjem direkte fra fødestuen. Danmark har prøvd det, og de snur. Det anbefaler vi at Kvinneklinikken i Bergen også gjør.
Kvinneklinikkens eget «Jordmorhjem», et tilbud som brukerne er svært fornøyd med, er redusert til å gjelde for fire kvinner hver dag, mot 12-16 kvinner i starten. Mange vil tidlig hjem, men Bergen kommune er ikke klar med et tilbud som kan følge dem opp.
DET FØRSTE VI MÅ gjøre nå er å innse, og innrømme, at vi har et problem, og at vi kan lære av sykehusene brukerne skryter av.
Dagens Medisin har vært i kontakt med Sykehuset Innlandet i Kongsvinger og Helge landssykehuset i Sandnessjøen. Begge disse har tilbud som kom svært godt ut av den nasjonale undersøkelsen.
Hva har de som Bergen ikke har?
KONGSVINGER ER EN mindre fødeenhet og hadde 399 fødsler i 2018. Helgelands-sykehuset i Sandnessjøen kan skryte av 318 fødsler samme år. Kvinneklinikken i Bergen tar imot nær 5000 fødsler i året. Oppfølgingen på så store enheter kan raskt minne om en fabrikk.
Nyere forskning anbefaler desentralisert fødselsomsorg og en satsning på lavrisikoenheter. I Norge har vi halvert antall fødeenheter de siste tretti årene, selv om økt reiseavstand truer pasientsikkerheten både for mor og barn. Vi må heller tilby fødsels- og barselomsorg der mor bor. Med mindre enheter får vi færre ansatte, færre avdelinger og dermed også økt kontinuitet for brukerne av tjenesten.
I KONGSVINGER SATSER de også spesielt på individuell oppfølging. For å få til det, må vi ha fleksibilitet i tilbudet. De som har behov for tryggheten en tradisjonell barselavdeling gir, bør få et døgnbemannet tilbud, mens jordmortjenesten i kommunen bør rustes opp parallelt slik at de som ønsker det, får reise tidlig hjem.
Barselhotellet som tidligere var et tilbud ved Kvinneklinikken i Bergen, bør gjenåpnes. Tilbudet var populært både blant ansatte og brukerne av tjenesten.
NØKKELEN TIL SUKSESS er god grunnbemanning, ifølge avdelingsleder Sølvi Hestnes ved Helgelands sykehuset i Sandnessjøen. Ved å sørge for god bemanning, har de mulighet til å ivareta kvinner og barn også i travle perioder, og i tilfeller der kvinner eller barn har et særskilt behov for oppfølging.
Vi legger merke til at klinikkdirektør Albrechtsen på KK ikke nevner bemanningen med et ord i sitt svar på hvordan klinikken kan forbedre sine resultater, men at kvinnene skal få bedre informasjon via nettsider og brosjyrer. Mener hun virkelig at bemanningen kan erstattes av dette?
ANSATTE PÅ KVINNEKLINIKKEN vet godt hva som trengs: Flere jordmødre og barnepleiere på jobb! Det er verd å merke seg at fødestuen i Sandnessjøen står i fare for å bli nedlagt. Og det på tross av at de kommer best ut av alle fødetilbudene i hele landet i denne landsdekkende undersøkelsen. For oss i Den norske jordmorforening er det helt tydelig at valgene som tas innen fødsels- og barselomsorgen i Norge i dag, kommer av et behov for å spare penger og ressurser, og ikke som et resultat av et ønske om å bedre tilbudet. Vi spår at dette på sikt vil koste mye mer enn det smaker når kvinner, partner og barn ikke får den oppfølgingen de sårt trenger etter fødsel.