Skal granske kjeder og leverandører
Næringsdepartementet har lagt press på Konkurransetilsynet. Resultatet er 6–7 nye stillinger og en grundig gransking av leverandørenes innkjøpspriser.
Orkla, Tine, Ringnes og Nortura skal sammen med minst fire andre dominerende leverandører under lupen de neste månedene. Prisen på varene de selger til Norgesgruppen, Coop og Rema skal granskes.
– Innkjøpsprisene har stor betydning for lønnsomheten til dagligvarekjedene og dermed konkurransen mellom dem, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Aftenposten.
Denne granskingen er en av konsekvensene etter at statsråden i november i fjor ba konkurransedirektør Lars Sørgard om å intensivere arbeidet med dagligvarebransjen.
Hinder
I dag er det tre store dagligvarekjeder og noen sterke leverandører i dette markedet.
– Blant dem som etablerer seg, eller har forsøkt å etablere seg i markedet, er innkjøpsprisene et av hindrene de peker på, sier Isaksen, som legger til at dette er et av punktene regjeringen nå følger opp etter pålegg fra Stortinget.
I tillegg skal tilsynet ansette 6–7 nye økonomer og jurister for å følge bransjen tettere. Da skal tilsynet være bedre rustet og i praksis betyr det at:
Terskelen for å etterforske saker blir lavere
Raskere oppfølging av tips og klager
Mer omfattende markedsovervåking
Følge trendene i bransjen tettere Se på distribusjon av matvarer
– For at vi skal få matvarer at høy kvalitet til lavest mulig pris, er effektiv konkurranse i dagligvarebransjen helt avgjørende. Nå får tilsynet ekstra midler til å følge bransjen enda tettere, sier statsråden.
I alt vil han be Stortinget om en ekstra bevilgning på 5–10 millioner kroner til dette. Det vil komme i revidert budsjett.
Variabel pizzapris
I fjor var den største diskusjonen i dagligvarebransjen om leverandørene solgte varene til de ulike dagligvarekjedene til ulik pris.
Eksempelvis hvis Orkla selger Grandiosaen billigere til Norgesgruppen enn til Coop. Det kan bety at Norgesgruppen tjener litt mer pr. pizza enn Coop, selv om prisen vi forbrukere møter i Norgesgruppens Kiwi eller Coops Extra er nesten identisk.
– Nå får vi muligheten til å kartlegge innkjøpsprisene grundigere. Vi er allerede i gang med å ansette folk, sier Sørgard.
I høst jobbet de med metoden for å kunne sammenlikne priser. Nå utvides dette fra å hente inn informasjon fra to leverandører, til fire, og deretter minst ytterligere fire leverandører.
– Vi har valgt å hente prisene fra leverandørene fordi dette er det mest effektive måten å få den informasjonen vi trenger, sier avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen i tilsynet.
Han vil ikke si noe om hva de har funnet i den første kartleggingen, der to leverandører var med.
De henter inn priser på varer leverandørene har solgt til kjedene for tre år tilbake i tid, samt marginregnskapet for 2017. De vil granske prissettingen og rabattene til de varene som selges i alle tre kjedegrupperingene.
– Hva hvis disse varene er like, men at leverandørene legger alle rabatter på varer som kun selges i en eller to av kjedene?
– Vi tror at dette gir et godt bilde av situasjonen. At vi bruker marginregnskapet vil også kunne avdekke om det er noe vi ikke klarer å fange opp, sier Gabrielsen.
Det var netthandelskjeden Ko- lonial.no som først lanserte et forslag om forbud mot prisdiskriminering for dominerende aktører. De mente prisforskjellen leverandørene gir, gjør det umulig for nye aktører å etablere seg i bransjen, og at taperne er forbrukerne som verken får så billig mat som de burde, eller det utvalget av mat som de fortjener.
Næringsministeren er tydelig på at Stortingets vedtak om å innføre «lov om god handelsskikk» og et tilhørende tilsyn, står fast.
– Forslaget skal fremmes i løpet av 2019, men det blir ikke innført i 2019, sier Isaksen.