BTs kunstanmelder var på tre Borealis-forestillinger i helgen. En av dem får seks hjerter.
"TIME TIME TIME" teten er som en jojo. De åtte musikerne transformeres til dinosaurer. Og maskiner. Og hissige fotoner. I en herlig selvuhøytidelig forestilling hvor jeg virkelig føler at jeg, og det stadig mer svette fossilet i hånden min, var en viktig del av besetningen.
Musikk for sjøbading lystne badere ut i havet og inn i saunaen.
Og siden 2015 har arrangørene, deltakerne og de frivillige til Borealis hatt en hemmelig tradisjon om søndagsbading. I år er tradisjonen ikke lenger hemmelig, og sjøbadet er blitt til ett av de 16 ulike visningsstedene.
Med strålende sol og glitrende hav, viser Bergen seg fra sjarmørsiden og er lett den aller fineste arenaen for i år. Kanskje du hørte henne?
Operasanger Carmina Escobars lokkekall må ha reist over til Laksevågsiden, uten tvil.
I EN HAVFRUELIKNENDE kjole sang hun seg ned fra gressområdet og gjennom publikum. Og med kun en hjemmelaget megafon og seg selv som virkemiddel, trollbandt hun hele gjengen.
Performancen virket verken improvisert eller koreografert, en vanskelig balanse å få til. Det hele endte med at hun hoppet i havet, i fullt kostyme – til vill applaus fra de andre baderne.
«<3 LOVE» Avslutningskonsert Borealis, Juliana Hodkinson & The Icelandic Love Corporation & Ensemble Adapter, Bergen Internasjonale Kultursenter, 10.03.2019
Å BE PUBLIKUM om aktiv deltakelse etter fem intense festivaldager, var et sjansespill. Hel- digvis var også forestillingen et spill. Et gulv fylt med puter og sakkosekker. Mystiske telt står oppslått i forskjellige deler av rommet. Varsom musikk fyller lokalet, mens en helt abstrakt pornografisk animasjonsfilm breier seg i taket. Salen på BIKS ser veldig innbydende ut.
Publikum finner seg til rette, og vi er i gang. To bingovertinner tar oss med på et ufattelig langsomt spill. Mens ukjente lyder fra ukjente kilder strekker seg søvnig gjennom luften, trekker de én etter én kule fra ballkurven. I en hel time.
Jeg går ut fra rommet og kjenner meg ekstremt avslappet. Jeg har kjedet meg, men også ledd meg i hjel. Og det er blåst nytt liv i den gamle tanken om at man ikke får det mer moro enn man skaper selv. Det er vel verdt noe.
Kunstanmelder