Rive rådhuset eller pusse opp? Prisene spriker.
Prisen for et nytt rådhus varierer med flere hundre millioner kroner i forskjellige rapporter. Politikere mener rådhussaken ikke er godt nok utredet.
Onsdag skal bystyrepolitikerne slå fast om rådhuset skal pusses opp eller rives til fordel for et nybygg.
I saken de har fått presentert fra byrådet, har politikerne to viktige tall å forholde seg til:
Prislappen for rehabilitering settes til 540 millioner kroner.
Prisen for rivning og nybygg settes til 920 millioner kroner.
Innbakt i prisen for det siste alternativet er rivekostnader, midlertidig oppussing, samt leiekostnader i venteperioden. I tillegg kommer selve byggekostnaden som er satt til 680 millioner kroner av kommunens fagfolk.
Lavere tall
Som grunnlag for den politiske saken ligger blant annet Rambølls rapport om kostnader knyttet til de to alternativene. Her er forskjellene atskillig mindre. Mens prosjektkostnaden for rehabiliteringen settes til 427 millioner kroner, er prisen for et nybygg her 467 millioner kroner.
Prosjektleder i kommunen, Arvid Jacobsen, påpeker at Rambølls tall baserer seg på et «tenkt rådhus», samt at Rambøll ikke har tatt noen spesielle hensyn til byggets plassering i Bergen sentrum.
I saken som legges frem for politikerne, har fagfolkene i kommunen regnet seg frem til 680 millioner kroner ved å sette en tenkt kvadratmeterpris på 55.000 kroner.
– Det er basert på erfaringstall fra andre prosjekter, blant annet Bodø rådhus, som vi har besøkt under byggefasen, sier prosjektleder Jacobsen, og legger til at denne prisen også inkluderer usikkerhetskostnader knyttet til prosjektet.
Kritiske politikere
Opposisjonspolitikere i bystyret er kritiske til saken som er levert fra byrådet og kommunens fagfolk.
– Skal vi bruke så mye penger på å pusse opp et bygg, når vi får et nytt et til nesten samme prisen? spør Tor Woldseth (Frp).
Han mener et nybygg vil tilfredsstille de nye kravene til varmeutslipp og bli mye mer miljøvennlig.
Høyres Henning Warloe er ikke fornøyd med fremstillingen.
– Jeg synes det er vanskelig å ta stilling til alle disse, svært usikre, beregningene. Jeg synes de forvirrer mer enn de oppklarer, sier Warloe, som samtidig mener prisforskjellene for alternativene egentlig er overraskende lave.
Også andre i opposisjonen stiller spørsmål ved saken.
– Jeg må innrømme at jeg ikke blir veldig opplyst av svaret kommunen gir, sier Sondre Båtstrand.
– Ingen har planlagt noe som helst. Ikke hvordan det skal bygges, materiale, størrelse, utsende og så videre, sier Ove Sverre Bjørdal (Sp), som påpeker at dersom en samler flere ansatte i sentrum i et rådhuskvartal, vil dette også kunne påvirke prisen ved at man sparer utgifter andre steder.
Lenger levetid med nybygg
Woldseth i Frp påpeker at dersom man bygger nytt, vil dette ha lenger levetid enn dagens bygg.
– Ser du dette over 100 år, vil det være halvparten så billig å bygge nytt. Da vil enhver som har litt fornuft og som tenker på skattebetalernes penger, velge det som gir best resultat for byen.
I rapporten fra Rambøll slås det nemlig fast at et nybygg vil kunne ha en levetid på 100 år, i motsetning til de 50 årene et rehabilitert rådhus vil ha. «Restverdien» til et nybygg etter 50 år anslår Rambøll til å være i underkant av 70 millioner kroner.
Disse tallene er imidlertid ikke med i saken som legges frem for bystyrepolitikerne onsdag.
– Grunnlaget for dette er en ren bygningsteknisk vurdering,
som det ikke var naturlig å drøfte i fagnotatet, svarer prosjektleder Jacobsen.
Satset på nybygg
Da Hordaland fylkeskommune nylig diskuterte riving eller rehabilitering av fylkesbygget, var levetiden imidlertid en naturlig del av fremstillingen fra fagfolkene. Det ble argumentert med at et nytt bygg ville vare lenger enn å ruste opp det eksisterende.
I fjor høst landet de på motsatt konklusjon enn det som foreslås i Bergen. Den beste løsningen var å rive det eksisterende fylkeshuset på Nygårdstangen og bygge opp noe helt nytt.
– Vi får en helt annen fleksibilitet og arealeffektivitet i et helt nytt bygg, sier eiendomssjef Jostein Fjærestad til BT.
Større usikkerhet
Et annet sted hvor kommunen og fylket skiller lag, er på vurderingene av usikkerheten i byggeprosjektet. Fagfolkene i kommunen mener en må beregne en syv prosents usikkerhet rundt prisen på rehabiliteringen. Det øker kostnaden med 34 millioner kroner.
Usikkerheten rundt et nybygg setter de til 30 prosent, som øker prisen her med 180 millioner kroner.
– Årsaken til dette er at det er langt større usikkerhet i tidlig fase i et prosjekt som ikke er planlagt, enn i seinere prosjektfaser. Dette er det bred faglig enighet om, forklarer direktør for Etat for utbygging i kommunen, Willy-André Gjesdal.
Lettere å kontrollere nytt
Jostein Fjærestad, leder for eiendomsavdelingen i Hordaland fylkeskommune, mener en har større kontroll på kostnadene når en bygger nytt enn når en rus- ter opp eksisterende bygningsmasse.
– I vårt tilfelle var det ikke så stor forskjell. Men det er klart at det å rehabilitere skaper normalt sett større usikkerhet i forhold til kalkylen. Når en bygger opp igjen noe nytt, har en som regel god kontroll på prisen, sier Fjærestad.