– Han har et lag uten stjerner
SOM EN PREDIKANT setter Lars Arne Nilsen seg ned på kne. Kun larmen fra motorveien i bakgrunnen forstyrrer. Alle spillerne er tyste når budskapet fremføres. Treneren flytter litt på noen magnetbrikker, ser rundt seg.
Noen-og-tjue menn i rødt nikker og er stille.
Seansen varer bare i noen minutter. Teori skal overføres til praksis, og Lars Arne Nilsen stiller opp to lag. Elleve mot elleve.
Begge kunne endt på øvre halvdel i Eliteserien.
SJELDEN HAR BRANN hatt en slik bredde. Da må vi sannsynligvis tilbake til 2007, men selv da var Brann sårbare i enkelte posisjoner. Spillerne i 2019-troppen som er blitt sett på som svake punkter – karer som Amer Ordagic eller Henrik Kjelsrud Johansen eller gamlefar Azar Karadas – har alle levert godt i vinter.
Ruben Kristiansen eller Thomas Grøgaard?
Kristoffer Barmen eller Kristoffer Løkberg?
Bismar Acosta eller Christian Eggen Rismark?
Eirik Holmen Johansen eller Håkon Opdal?
Brann har ingen dårlige spillere, men de har heller ingen som er veldig, veldig gode. Hvem av dem kunne gått rett inn på Molde eller Rosenborg?
IKKE HIPP SOM happ, absolutt ikke. Men mange av valgene treneren i år står overfor er heller ikke åpenbare. Det handler om nyanser.
For spillerne er alle omtrent like gode.
Det er en styrke. Det er også en svakhet.
For hvem er Branns beste spiller? Hvem er stjernen her? Hvem er det som bestandig leverer? Hvem er det som herjer i Eliteserien og er mannen som er aktuell for utlandet?
HAN FINNES IKKE. Brann har ingen dårlige spillere, men de har heller ingen som er veldig, veldig gode.
Hvem av dem kunne gått rett inn på Molde eller Rosenborg? Vito Wormgoor? Fredrik Haugen, kanskje? Taijo Teniste?
Lars Arne Nilsen er opptatt av laget. Kollektivet. Så opptatt er han av dette, at han ikke er interessert i hvem som scorer mål eller legger opp til mål. Så lenge målene kommer.
I fjor scoret Brann 45 mål. Strømsgodset laget 46, de holdt på å rykke ned.
Så Nilsen har jo rett. Men han har kanskje også feil.
FOR DET ER en ferdighet å score mål. Noen er flinkere til det enn andre. Da er det smart at vedkommende spiller mest mulig, eller settes opp til flere målsjanser enn dem som ikke er så flinke til det. Derfor teller de fleste trenere mål eller målgivende. Derfor snakker de fleste trenere om spillere med «sluttprodukt».
Men Nilsen er en kollektivist. Alt handler om hva Brann sammen kan skape. Individualistene skal tøyles og de må innordne seg. For på tavlen befinner det vesentlige seg.
SYSTEMET OG ARBEIDSOPPGAVENE. Det har fraktet Brann langt, dette systemet. Nesten hele veien. Det virker. Et godt trent lag, et smart system, et profesjonelt opplegg med gjennomtenkte strategier for å forebygge skader. Rette «typer», som innordner seg, spiser rett, legger seg tidlig og ikke skaper opptøyer på trening.
Et lag helt uten stjerner. Et godt lag, men uten en eneste spiller som er i nærheten av en norsk landslagstropp. En spillertropp som tåler det meste av skader og karantener og som er stor nok til å kunne håndtere serie, cup og E-cup.
EN GOD TROPP, et godt lag. Det er nesten umulig å se for seg at Brann over 30 kamper ikke skal kunne henge med i toppen igjen. Det er for få gode lag i serien til at det ikke skal gå. Brann har alt som trengs for å være stabile.
Men på hvilket nivå?