Fleire badeplassar på Austlandet er blitt øydelagt av stillehavsøsters. No er også Vestlandet truga.
Den frykta stillehavsøstersen er blitt registrert i Hordaland tidlegare. No kan han vera på veg i store koloniar. Fem dagar med vasstempera- tur på 19 gradar eller meir er alt som skal til for at østersen skal gyta.
Fem dagar med vasstemperatur på 19 grader eller meir er det som skal til fora t stillehavs østersen kan gyta. Får vi ein sommar som liknar berre litt på den vi hadde i fjor, ligg tilhøva til rette for at den framande arten kan etablera seg permanent på våre kantar. I små mengder er østersen blitt registrert i Hordaland også tidlegare. No kan han vera på veg i store koloniar.
– Vi veit ikkje, men vi meiner vi kan lukkast i å redusera spreiinga ved å vera føre var. For det er det dette prosjektet handlar om. Å føresjå kor det ligg til rette for at stillehavs østersen kan etabler a seg, og så ta tidleg grep.
Det seier Egil Postmyr, seniorrådgjevar ved seksjon for hav og sediment i Miljødirektoratet. Han er fagleg ansvarleg for dei modellane for spreiing som no er blitt laga.
På veg nordover
Bømlo er mellom områda forskarane peikar på når potensialet for spreiing blir vurdert. Bømlo, saman med deler av Austevoll, Sotra og Øygarden, er rekna for å vera særleg utsett. Dei ligg slik til på den opne kysten at dei kan produsera mange larvar, som lett kan spreia seg vidare med kyststraumen til nye område.
Viss det går slik som forskarane fryktar, vil det difor i førebyggjande samanheng, vera særleg viktig å rydda desse områda.
Egil Postmyr understrekar at vi på Vestlandet ligg ved kanten av stillehavs østersens potensielle utb reiing s område. Han trur det i seg sjølv aukar sjansen for at ein kan lukkast i å halda bestandane nede.
– Men klimamodellar for utgangen av dette hundreåret viser at det potensielle utbreiingsområdet forstille havs østersen kan ha flytta seg 25 til 30 mil lenger nord. Då er vi eit bra stykke oppe i Trøndelag, seier Postmyr.
Stillehavsøsters er ein framand, invaderande art som har spreidd seg i rekordfart og som er uønskt i våre farvatn. Trass i at han også må reknast som ein ressurs. Den er allereie etablert langs kysten på Austlandet, i Oslofjorden og ned til Agder, men det er også ein del i Rogaland. Truleg har han spreidd seg til Noreg frå oppdrettsanlegg på Kontinentet.
– Vi let som om det går an å stoppa invasjonen, men vi veit ikkje, seier Postmyr.
Datamodellane som blir nytta for å føresjå kor stillehavsøstersen vil spreia seg vidare, er utvikla av det danske konsulentselskapet DHI (Dansk hydraulisk institut). Forskarane har peika på dei områda langs kysten som både kan nåast av larvar, og som i tillegg oppfyller artens eigne krav for overleving og gyting. Berekningane fortel at den framande arten vil etablera seg med gyting på i alt 43 ulike plassar i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.
Prosjektet viser at det er 25 område i Rogaland, 16 i Hordaland og to i Sogn og Fjordane, der det er sannsynleg at arten vil eta- blera seg permanent med gyting. Grensa for gyting ligg i dag sør for Møre og Romsdal.
Svartelista
Også i Hordaland er det tre til fire gyteområde som er verre enn dei andre. Bømlo og Torsteinsvik er blant desse.
Stillehavsøstersen er ført opp på Artsdatabankens Framandartsliste i kategorien svært høg risiko. Han er eit potensielt trugsmål mot naturmiljøet og økosystem langs kysten, ettersom han fortrengjer den lokale europeiske flatøstersen.
Han kan også ta plassen til blåskjel, noko som kan få negative konsekvensar for ærfugl, som har blåskjel som viktig næringskjelde. I tillegg kan han etablera seg på badestrender og øydeleggja tilgangen til friluftsliv ved at strendene blir uframkomelege. Stillehavsøsters har skarpe skjel, som kan gi djupe sår og kutt viss ein trakkar på dei.
Prosjektet til DHI viser ikkje kor raskt spreiinga og etableringa av stillehavsøsters vidare langs kysten vil skje. Dette er især avhengig av varme somrar som kan utløysa gyting. Han toler både varme, kaldt vatn og kulde, men gytinga blir det kritiske punktet, og det som truleg vil hindra at han spreier seg veldig langt nord langs kysten.