Fem ting verdt å merke seg ved neste EU-kommisjon Ed neste EU-kommisjon
Ursula von der Leyens forslag til sammensetning av den neste EU-kommisjonen er generelt blitt godt mottatt. Men det er også noen rynker som må glattes ut, og parlamentet er i gang med å finne dem.
nilas.heinskou@pol.dk Hva innebærer egentlig ansvarsbeskrivelsen «beskyttelse av vårt europeiske levesett»?
Hva er egentlig en «teknologi-tsar»? Hvorfor endret den nye italienske regjeringen sammensetningen av EU-kommisjonen?
Hvorfor er Frans Timmermans tilsynelatende fortsatt misfornøyd? Vil den nye Kommisjonen fortsette med å anklage Polen og Ungarn for å bryte EUs grunnleggende verdier og europeernes rettigheter?
Vi tar en nærmere titt på Ursula von der Leyens nye EU-kommisjon.
Den politiske rockestjernen Internasjonale medier har i flere år vært begeistret for den danske EUkommissæren Margrethe Vestager, og superlativene har regnet ned over henne for jobben hun har gjort som unionens konkurransekommissær, hvor hun har hatt et særlig søkelys på teknologigiganter som Google, Apple, Amazon og Facebook. Men da hun tirsdag i tillegg ble utnevnt til ledende nestleder i den neste EU-kommisjonen og også fikk ansvar for alt som har med digitalisering å gjøre i EU, gikk den amerikanske avisen New York Times nærmest helt av skaftet.
«EUs nye tekno-tsar: Planetens mektigste tech-regulator», skrev avisen, og i CNN kjørte de utnevnelsen som en toppsak. I britiske Financial Times, som følger veldig godt med på hva som foregår i EU, måtte også den neste EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, se seg slått av Vestager i overskriftene.
Også det amerikanske nyhetsbyrået Bloomberg fattet stor interesse for den danske kommissærens nye jobb med ordene «Margrethe Vestager, Silicon Valleys verste fiende, vender tilbake med enda mer makt».
Vestager har imidlertid selv påpekt at makten kun blir reell når den faktisk blir brukt. For stillingen som ledende nestleder i EU-kommisjonen gir henne ikke noen større makt enn de andre kommissærene, kun rett til å koordinere kommisjonens arbeid.
Den merkelige tittelen Øyenbryn ble hevet da Ursula von der Leyen nominerte grekeren Margaritis Schinas til kommissær og nestleder med tittelen «beskyttelse av vårt europeiske levesett».
Andre kommissærer fikk også nye fjonge titler, som for eksempel Valdis Dombrovski fra Latvia, som skal være kommissær og ledende nestleder med ansvar for «en økonomi som arbeider for folk». Innvendingene mot den greske kommissærens tittel går imidlertid ikke kun på dens fornemme utforming.
Margaritis Schinas skal nemlig ha ansvar for migrasjon, og dermed kan tittelen lyde litt som et ekko av den ungarske statsministeren Viktor Orbán, som vil beskytte et kristent Europa mot muslimske innvandrere.
Det fremtredende liberale medlemmet av EU-parlamentet, nederlandske Sophie in’t Veld oppfordrer derfor også Ursula von der Leyen til å revurdere den «totalt misforståtte og forkastelige» tittelen før EU-parlamentet skal avgjøre om de nominerte kommissærene skal godkjennes.
Kanskje har de blivende kommissærene også lyttet på kritikken allerede. Margaritis Schinas har for eksempel utelatt tittelen sin på sin beskrivelse av seg selv på Twitter. Her skriver han ganske monotont at han har «fått ansvaret» for blant annet migrasjon, sikkerhet, utdanning og kultur.
Hell i uhell
At Italia får en ny regjering er ikke akkurat noen større sak. Italienske regjeringer holder i snitt kun i litt over ett år, men skiftet fra regjering nummer 65 til regjering nummer 66 ble essensielt for Ursula von der Leyens kommisjon. For mens den høyrepopulistiske og EU-kritiske Matteo Salvini fra det høyrenasjonale partiet Lega fortsatt var den sterkeste skikkelsen i italiensk politikk, var det også han som ville ha fått privilegiet ved å utnevne Italias neste kommissær.
Lenge så det ut til at Salvini ville ha nominert Legas mangeårige strateg, Giancarlo Giogetti, skrev nyhetsbyrået Bloomberg i sommer. Det ville ha gjort ting vanskelig for Ursula von der Leyen, for Lega og Salvini står ikke akkurat i høy kurs i EU-hovedkvarteret.
På den andre siden er Italia et stort land, og store land forventer sterke stillinger i EU-kommisjonen.
Det dilemmaet ble oppløst i forrige uke, da Lega røk ut av regjering og Italia i stedet fikk en mer sentrumssøkende venstreregjering, fortsatt med teknokraten Giuseppe Conte som statsminister. Vips, så fikk Italia heller utnevnt tidligere sosialdemokratisk statsminister Paolo Gentiloni som sin kommissær, og Ursula von der Leyen kunne da gi Italia stillingen som økonomikommissær.
Salvinis respons på nyheten kom prompte gjennom det italienske nyhetsbyrået Ansa:
– De lovet å revolusjonere EU. I
stedet har de utnevnt en gammel sosialdemokrat.
Den sure mannen
Det ble lagt merke til at det gikk hele fire timer før nederlenderen Frans Timmermans omtalte den nye kommisjonssammensetningen på sin Twitter-konto. Her kom kun en kort melding hvor han skrev at han var glad for sin nye stilling som ledende nestleder med ansvar for klima – et av kommisjonens øverste prioriteringsområder.
Timmermans er tilsynelatende fortsatt misfornøyd over at det ikke ble han selv som skal lede den neste kommisjonen – han var kandidat under maratontoppmøtet i Brussel i juli. Og flere av hans partifeller har tilsynelatende heller ikke lagt nederlaget bak seg. Kilder i den sosialdemokratiske partigruppen i Europaparlamentet forteller at det ble nevnt flere ganger da gruppen drøftet von der Leyens forslag til ny kommisjon tirsdag og onsdag.
Det er Europaparlamentet som skal godkjenne den nye kommisjonen og de enkelte kommissærene. Overordnet er det stort sett positiv stemning til den nye kommisjonen, men enkelte er mer kritiske.
Den grønne gruppen i parlamentet er mest kritisk, men ikke overdrevent kritisk. De tre store europeiske partigruppene – konservative EPP, sosialdemokratiske S&D og de liberale i Renew Europe (RE) – er stort sett positive til den nye sammensetningen. Gruppelederne har vært i tett kontakt med Ursula von der Leyen under forløpet, og balansen mellom partiene i Kommisjonen tilsvarer balansen i Europaparlamentet.
De parlamentariske «avhørene» av de foreslåtte kommisjonsmedlemmene går i gang 30. september, og her vil nok en rekke av de nominerte bli grundig utspurt av parlamentarikerne. Blant annet László Trócsányi, ungareren som er nominert til transportkommissær og som tidligere er blitt anklaget for korrupsjon. Polske Janusz Wojciechowski, som er foreslått som landbrukskommissær, vil nok også få ekstra mange kritiske spørsmål i parlamentet, siden han for tiden står i søkelyset til EUs antisvindelenhet, OLAF.
De liberale verdiene
Den avtroppende kommisjonen har brukt mye tid på å kritisere særlig Polen og Ungarn for å svekke rettsstatens prinsipper og svikte EUs grunnleggende verdier. Kampen har fått mye oppmerksomhet, men ikke ført til noen større endringer. Ursula von der Leyen vil fortsette kampen, men hun vil samtidig forsøke en ny inngang til konflikten med en ny konstruksjon.
Hun fordeler nemlig ansvaret for slike konflikter mellom to kommissærer: belgiske Didier Reynders, som er foreslått som rettskommissær, og tsjekkiske Vera Jourova, som er foreslått til kommissær med ansvar for «verdier og gjennomsiktighet». Den nye kommisjonen vil også ta i bruk nye metoder, først og fremst ved å knytte utbetalinger fra EU til et krav om å overholde de grunnleggende verdiene.
Ved å utnevne Vera Jourova fra øst håper Ursula von der Leyen at man kan starte en ny dialog med Polen og Ungarn i stedet for å fortsette de siste årenes konfrontasjoner.
– Mine minner om kommunismen er fortsatt for nære til at jeg kan være ettergivende når det gjelder utfordringer av fundamentale friheter, pressens frihet eller rettsstatens prinsipper, sier den tsjekkiske kommissæren.
Det skal her bemerkes at begge «verdikommissærene» hører til den liberale partigruppen ALDE, som har vist seg å være hardest i kritikken av Polen og Ungarns politiske kurs.