Hvert år mister kloden skog tilsvarende hele Storbritannias areal
Til tross for løfter fra verdens makthavere har den globale avskogingen eksplodert. I løpet av fem år har den årlige avskogingen økt med 43 prosent, ifølge en ny rapport.
At det står dårlig til for verdens skoger er blitt allment kjent etter mange dystre klimarapporter og følgende overskrifter i mediene. Da ikke minst om regnskogen i Amazonas, som forsvinner i et hittil usett tempo.
Nå har man også konkrete tall over nøyaktig hvor mye skog som forsvinner: 26 millioner hektar skog går i gjennomsnitt tapt hvert år. Det er et areal som tilsvarer hele Storbritannia, og tallene har økt med 43 prosent siden 2014.
Det er en av hovedkonklusjonene i en rapport fra en arbeidsgruppe bestående av 25 internasjonale miljøorganisasjoner som Verdens naturfond (WWF) og World Resources Institute (WRI).
– Må doble innsatsen Arbeidsgruppen bak rapporten heter Climate Focus, og i 2014 sto de bak erklæringen «New York Declaration on Forests» (NYDF) – en frivillig ikkebindende politisk erklæring som hadde til mål å bremse avskogingen i verdens skoger. Land som USA og Colombia og amerikanske bedrifter som McDonalds og Walmart erklærte sin støtte til dette arbeidet, men nå viser tallene at det ikke har utgjort noen forskjell.
«Siden NYDF ble iverksatt for fem år siden, har avskogingen ikke bare fortsatt – den har også økt i tempo. Vi blir nødt til å doble innsatsen mot avskoging, særlig i tropiske områder, og gjenopprette så mange skoger som mulig før de uopprettelige skadene truer klimaet vårt og matproduksjonen vår», skriver Charlotte Streck, direktøren i arbeidsgruppen Climate Focus, i en pressemelding.
– Ganske forferdelig
I pressemeldingen legges det også vekt på at det er særlig utbredelsen av landbruk, gruvedrift og industri som fører til at avskogingen har skutt fart.
Rapporten konkluderer altså at partene i NYDF ikke har klart å leve opp til sine løfter, og i den danske miljøorganisasjonen Verdens Skove, som arbeider for bevaring av og bæredyktig bruk av verdens skoger, skjemmes man over løftebruddet.
– Det er ganske forferdelig. Det er noen voldsomme tall som vi gjerne skulle sett at gikk i stikk motsatt retning, sier politisk koordinator i Verdens Skove, Gry Dossen.
Hun frykter at avskogingen snart når et såkalt «tipping point» for regnskogen – et vendepunkt hvor utviklingen ikke vil kunne reverseres, og hvor regnskogen ikke lenger kan gro, men i stedet begynner å bryte ned seg selv. Resultatet kan være at den frodige regnskogen i Amazonas til slutt ender opp som noe som likner mer på en afrikansk savanne.
– Mye av forskningen viser at vi snart når et slikt vendepunkt, og da er det kjørt. Det vil komme til å få katastrofale konsekvenser for naturmangfoldet og klimaet, sier Gry Dossen.
Særlig den store avskogingen i den brasilianske delen av Amazonas vil få konsekvenser for klimaet. I 2015 ble det anslått at regnskogen lagrer 25 prosent av karbondioksidet i atmosfæren, og dersom trærne brenner, vil all lagret CO2 bli frigitt i atmosfæren. Ifølge rapporten til NYDF er det i år blitt brent ned 88 prosent mer regnskog i Brasil enn i 2018.
Urfolkene leverer
Ifølge rapporten er det kun noen veldig få lyspunkter å vise til. I
de søramerikanske landene har flere regjeringer ikke levd opp til sine løfter om å bremse avskogingen, og hele 90 prosent av verdens avskoging foregår i Amazonas og deler av Afrika. Urbefolkningene i områdene hvor avskogingen skjer har imidlertid sitt på det tørre.
Urbefolkninger fra hele verden har gått sammen i en egen undergruppe i NYDF, kalt COICA. Her har de kommet frem til felles målsettinger når det gjelder begrensning av avskoging. Av alle som har erklært sin støtte til arbeidet er det kun urbefolkningene som har klart å levere på sine løfter.
– Vi representerer millioner av urmennesker fra de tropiske skogene, hvor også våre ledere har skrevet under på New Yorkerklæringen. Vi er de eneste som har levd opp til våre løfter, sier Tuntiak Katan, lederen av COICA.
Han ber også om flere rettigheter til urbefolkninger slik at de kan beskytte skogene de lever i og av. Og Gry Dossen i Verdens Skove mener at det også er en av løsningene man bør se på.
– Man må få på plass noen lokale løsninger som tilgodeser urbefolkningenes rettigheter. De bor i disse skogene og passer på dem. De lever der og vokter den mer eller mindre. Og dersom de hadde sterkere rettigheter, ville det jo gjort denne jobben enklere for dem, sier hun.
Urskogene viktigst
Men hva kan vi egentlig gjøre for å bremse avskogingen? I Danmark har det den siste uken vært fokusert mye på avskogingen som foregår i land som Estland og Ghana som til slutt ender opp med å brennes i Danmark slik at danske forbrukere kan få billig strøm. Det har blant annet ført til at danske TV har startet en skogplantingskampanje for å kompensere for denne avskogingen.
Men ifølge Gry Dossen er det viktigst å fokusere på å redde urskogene rundt om i verden.
– Først og fremst er det viktigst å bevare urskogene, for her finner man naturmangfold og et økosystem som er utviklet over millioner av år, og som vi ikke kan erstatte med nye skoger. Det er en stor rikdom her som vi er nødt til å bevare, sier hun.