Facebooks nye danske datasenter bruker norsk vindkraft

Torsdag åpnet Facebook et nytt datasenter i den danske byen Odense. Datasenteret er det første i en rekke slike etableringer i Danmark. Og ifølge Facebooks energidirektør Bobby Hollis er datasenteret i Odense bygget etter alle klimakunstens regler. Senteret skal faktisk være helt utslippsfritt – ikke minst takket være norsk vind- og vannkraft.

Til tross for at driften skal være CO2-nøytral, sender datasentrene en ekstra klimaregning til de danske skattebetalerne, og regningen vil bli større og større med årene som går. Ifølge den danske regjeringens klimaråd kan den bli så høy som 400 millioner danske kroner – som tilsvarer rundt 540 millioner norske kroner – i året om ti år.

Klimarådet understreker at disse tallene ikke er helt sikre, for ingen vet hvor mange datasenter som faktisk vil bli bygget, og fremtidens prisforskjell på grønn og «svart» energi vil bli avgjørende for regningens størrelse.

Nok strøm til en by Datasenteret i Odense blir Facebooks niende datasenter på verdensbasis. 2,7 milliarder brukere verden over kobler seg til minst ett av disse datasentrene når de scroller, chatter eller deler bilder og videoer på Facebook, Instagram og WhatsApp.

Datasenteret i Odense er hele 56.500 kvadratmeter stort, og er fylt med servere som står side om side i lange rekker. Til sammen bruker disse serverne 40 megawatt strøm. Det er nok strøm til å holde en mellomstor by varm og god.

Millioner av mobiltelefoner verden over kommer til å koble seg opp mot serverne i Odense, skryter Bobby Hollis. Facebook har lovet at hele driften til Facebook skal være 100 prosent CO2-nøytral allerede neste år.

– Senteret i Odense fører oss et godt stykke nærmere dette målet, sier selskapets energidirektør.

Hollis har fulgt oppfordringene fra det danske klimarådet på nesten alle punkt. Han har

blant annet investert i en ny vindmøllepark som ikke hadde eksistert om det ikke skulle bygges et datasenter. Her produseres all strømmen senteret skal bruke og mer til. Samtidig har Facebook investert i ekstra vannkraft som sørger for at datasenteret fortsatt drives «grønt» også dersom det skulle bli vindstille.

Overskuddsvarmen som Facebook-serverne genererer, blir så sendt ut i fjernvarmenettet på Fyn, hvor omtrent 6900 danske husstander vil kunne varme husene sine ved å bruke Facebook – billedlig talt.

Henter strøm fra Norge

– Sett med «klimabriller» er det virkelig fint. Det kan vi slett ikke være misfornøyd med, sier Poul Erik Morthorst, professor ved Danmarks tekniske universitet og medlem av den danske regjeringens klimaråd.

På ett enkelt punkt har imidlertid Facebook ignorert klimarådets anbefalinger: Vindog vannkraften som driver datasenteret kommer fra Norge. For klimaet spiller det ingen rolle, for strømnettet i de skandinaviske landene er koblet opp mot hverandre, slik at det i prinsippet er norsk strøm som kommer ut av kontakten i Odense.

Men for de danske skattebetalerne er forskjellen avgjørende, sier Morthorst. De ekstra vindmøllene og vannkraften teller nemlig kun med i det norske klimaregnskapet, og ikke det danske. Det danske klimaregnskapet blir tvert imot belastet av datasenterets enorme strømforbruk. Derfor blir det vanskeligere og dyrere for danskene å nå sitt mål om å produsere 55 prosent fornybar energi innen 2030.

Klimarådet har beregnet at de seks datasentrene som ventes å stå ferdige i Danmark innen 2030, til sammen vil kreve at det bygges to ekstra havvindmølleparker i Danmark. Ellers når man ikke det danske klimamålet.

Derfor må vi spørre Bobby Hollis hvorfor Facebook ikke har bygget vindmøllene sine i Danmark?

– For oss er det ikke så nøye om strømmen kommer fra samme land som datasenteret ligger i, sier Facebooks energidirektør.

– Det er derimot viktig for oss at den ekstra fornybare energien vi tilfører, kommer inn på det samme strømnettet. Elektronene skal kunne flyte fritt fra vindmøllene og inn i våre datasentre, sier Hollis.

– Ingen negativ effekt Tidspresset er en annen faktor. Det tar lang tid å bygge vindmølleparker, og da særlig til havs, slik danskene helst vil ha det. Men på andre siden av Skagerrak, i norske Bjerkreim, kunne han oppføre en vindmøllepark på land som kunne være ferdig utbygget og klar til å produsere strøm før det nye datasenteret i Danmark ble åpnet.

– Er du klar over at plasseringen av vindmøllepark i Norge belaster de danske skattebetalerne?

– Vi mener at det ikke har noen negativ effekt. Danmark har fortsatt mulighet til å innfri sine mål og gå i gang med de prosjektene som er nødvendige for det, sier Hollis.

På dette punktet er imidlertid ikke klimarådet, som fungerer som den danske regjeringens rådgiver i klimaspørsmål, enige med Facebooks energidirektør.

Klimarådets anslag på at datasentrene vil koste danske skattebetalere rundt 400 millioner danske kroner i året innen 2030 er «det mest sannsynlige scenarioet», men likevel et ganske usikkert tall, vedgår Poul Erik Morthorst. Det er nemlig ingen som vet hvor mange datasenter som reelt vil bli lagt til Danmark, og man vet heller ikke hvor de reelt vil hente strømmen sin fra.

Apple har varslet at de gjerne vil bygge to datasentre i Danmark drevet av nye og lokale vindmølleparker. Google vil ha tre datasentre i Danmark og ytterligere ett i Norge, men har ikke gitt noen løfter om å bygge ut ekstra strømproduksjon i Danmark.

Begynte i feil ende

Det er sannsynlig at de vil følge Facebooks modell og bygge ut vindmølleparker i Norge, vurderer Bobby Hollis i Facebook. For akkurat på dette punktet samarbeider de store teknologigigantene.

– Vi bruker ofte hverandres modeller. På dette punktet er det ingen grunn til å konkurrere. Tvert imot har vi et felles mål om å gjøre vår del for å redde klimaet, sier Hollis.

Samtidig kan antallet datasentre bli vesentlig større enn den danske regjeringen inntil videre regner med, ifølge en rapport fra ingeniørfirmaet Cowi, som har analysert markedet for den danske Energistyrelsen, som tilsvarer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

– Om man ser optimistisk på det, og den grønne strømmen etter hvert blir like konkurransedyktig som fossil strøm, så har ikke skattebetalerne noe problem lenger, sier Poul Erik Morthorst.

– Må stille krav til regjeringen Ifølge Brian Vad Mathiesen, professor i energiplanlegging ved Aalborg Universitet, har den danske regjeringen og danske myndigheter hatt helt feil tilnærming til datasentrenes innmarsj i Danmark. Man har klart å tiltrekke seg teknologigigantene, men det er ingen som har forberedt seg på at de rent faktisk skulle dukke opp.

– Vi må slutte å kritisere datasentrene og i stedet begynne å stille krav til regjeringen om at de gjør det ordentlig. Datasentrene kan bli en viktig brikke og medspiller i det grønne skiftet. Og jeg vet at teknologigigantene veldig gjerne vil spille på lag med en slik dagsorden, sier Mathiesen.

– De må bli fortalt hvordan de kan bygge lokale vindmølleparker – det skal selvfølgelig være mulig å realisere – og hvor de kan plassere sentrene slik at overskuddsvarmen kan brukes som fjernvarme. Noen av plasseringene er jo helt bak mål, sier han.

Danmarks klimaminister, Dan Jørgensen, har ikke ønsket å kommentere denne saken.