Bor utenfor flystøysonen, vekkes likevel av fly
I garasjen i Bjørgegrend i Fyllingsdalen sitter Terje Bakke i musikkstudioet sitt. Det var her han satt i 2015 sammen med noen kompiser da han for alvor ble oppmerksom på bråket som kom utenfra.
– Plutselig fikk vi flystøy inn på opptakene. Kompisen min måtte spørre meg om jeg bodde midt i flystøysonen, sier Bakke.
– Siden er det bare blitt verre og verre. Det er sånn at man blir vekket når første morgenfly letter, sier Bakke.
De siste årene har han registrert flere fly over huset sitt.
– Jeg klager ikke på vegne av meg selv, men alle som bor i Fyllingsdalen, sier han.
Avinor sier de har mottatt flere klager på flystøy.
– Avinor har merket en økt frekvens av henvendelser av denne type og har videresendt flere spørsmål til aktuelle selskap. Tårnet har sjekket sine rutiner, og de viser at flygeledere er kjent med rutinen og at lufthavnen ønsker fokus på etterlevelse av svinghøyde, skriver kommunikasjonssjef Cathrine F. Framholt i Avinor ved Bergen lufthavn Flesland.
– Kan ikke overvåke Lufthavnen har ingen mulighet til selv å kontrollere om flyene følger prosedyrene.
– Bergen lufthavn har ikke noe verktøy for aktivt å overvåke dette, og ikke juridisk mulighet å etterfølge avvik, skriver kommunikasjonssjef Cathrine F. Framholt i Avinor ved Bergen lufthavn Flesland.
Flyene som letter fra Flesland og skal østover, kan svinge tidligst ved 2000 fot (omtrent 600 meter). Flyene som skal svinge vestover, kan gjøre dette ved 1500 fot (omtrent 460 meter). Dette er en del av et støyreduksjonstiltak, ifølge Avinor.
Bakke mener denne svinghøyden er for lav, og fører til forurensning og flystøy i Fyllingsdalen. Å svinge lavt krever mer motorkraft for et fly.
Etterlyser kartlegging
– Flyene kommer raskt opp i denne høyden, og kan derfor svinge tidligere, sier Bakke.
To ganger i året vasker han det hvitmalte huset sitt med høytrykksspyler. Han mener møkket kommer fra forurensning fra flyene.
Han etterlyser en bedre støykartlegging i området han bor.
– Jeg skjønner ikke hvorfor flyene flyr over her uten at det har blitt utredet ordentlig hvor mye støy og forurensning Fyllingsdalen faktisk får. Avinor må gjerne komme hit for faktisk å se og høre hvordan det er, sier han.
Dokumenterer
Bakke har lenge forsøkt å dokumentere at flyene svinger lavt ved hjelp av Flightradar og desibelmåler.
Han mener han blir utsatt for støy på mellom 68 og 81 desibel. Grenseverdien for rød sone på støysonekartet er på 62 desibel, ifølge en Avinor-rapport.
Dokumentasjonen har han flere ganger sendt til Avinor. Ved enkelte anledninger har Avinor bekreftet at flyene har gått lavere enn 2000 fot. Andre
ganger viser Avinors flyradar, som ifølge Avinor er mer pålitelig, at flyene svinger innenfor tillatt grense.
Bakke har også klaget til kommunen og Luftfartstilsynet uten å få medhold.
Ba om bedring
I en e-post sendt ut til SASpilotene i 2016, blir pilotene oppfordret til ikke å svinge lavere enn 2000 fot.
I e-posten kommer det frem at det har vært tilfeller der flyene svinger for lavt uten at flytårnet har gitt tillatelse til dette.
E-posten ble sendt etter at Avinor hadde en gjennomgang med Norwegian, SAS og Widerøe om å holde tillatt svinghøyde. Avinor mente selv denne gjennomgangen førte til en bedring.
Bakke merket også bedring etter dette, men mener det ikke tok mange ukene før flyene var tilbake i gamle vaner.
– Men så ble det like ille igjen etter kort tid, sier Bakke.
Svinger tidlig hyppigere Avinor har ikke endret flygerutine sine de siste årene, ifølge Framholt.
Flyene har hatt mulighet til å svinge ved 2000 fot og 1500 fot siden 80-tallet. Prosedyrene gir flyene full adgang til å fly over Fyllingsdalen så lenge de
svinger etter 2000 fot, eller får klarering til å svinge tidligere.
Vivian Sandvik, direktør før miljørettet helsevern i Bergen kommune, var i møte med Avinor om problematikken for fire år siden.
Hun sier at pilotene svinger ved minstegrensen oftere enn før, i tillegg til at det er større flytrafikk nå enn tidligere.
– Det er ønskelig fra tårnet sin side å få flyene raskere ut av «strålen» fordi det er mer flytrafikk nå enn før, skriver Sandvik i en e-post.
Hun forklarer at dette kan bidra til å skape støy i områder der det ikke har vært tidligere.
– Det kan være en fordel å spre flytrafikken utover slik at ikke all belastning kommer over de samme områdene, men ulempen er at områder som tidligere ikke har hatt overflyginger, får flystøy, fortsetter Sandvik.
Avinor må gjerne komme hit for faktisk å se og høre hvordan det er.
Terje Bakke
Overprøver ikke
Sintef utarbeider støysonekartene til Avinor.
Kommunen samler støykartleggingene og bruker disse i arealplanlegging, ifølge Sandvik.
– Kommunen har liten mulighet for å overprøve dette, og har ikke virkemidler dersom lovverket ikke er brutt. Det vil alltid være mennesker som føler seg plaget av støy, selv om støyen er innenfor grenseverdiene. Støysonene viser ikke hvor flyene skal fly, de viser hvor støynivåene gir gul og rød sone, opplyser Sandvik.