– Ideelt sett skulle vi ha prioritert saken høyere
Politimester Kaare Songstad vedgår at politiet ikke så sammenheng mellom overfallet på Reidar Osen og en tilsvarende sak samme år.
9. desember 2015 ble forretningsmannen Reidar Osen kidnappet i Bergen sentrum og bortført av maskerte menn i sin egen bil.
Han ble funnet noen timer seinere på Bønes og kjørt til Haukeland sykehus med alvorlige skader.
– Ikke gode nok rutiner Nylig ble en mann pågrepet og siktet for overfallet av Osen i desember 2015. Han ble også siktet for å ha overfalt en annen mann i Fana ni måneder før.
Det var klare paralleller mellom de to sakene.
– Hvorfor så dere ikke sammenhengen den gang?
– Det tekniske gjennombruddet kom først i 2019. Hvorfor vi likevel ikke oppdaget likheten, har jeg ikke et klart svar på. Vi hadde nok ikke gode nok rutiner på den tiden for å dele informasjon.
– Skulle ha prioritert høyere – Er rutinene gode nok i dag?
– Ja. Nå har vi en felles enhet som etterforsker slike alvorlige saker, og vi har et felles straffesaksinntak som tar imot alle straffesaker i politidistriktet.
Politimesteren sier at den første overfallssaken ble etterforsket av flere erfarne etterforskere.
– De fulgte opp alle spor, men vi kom ikke videre. Ideelt sett skulle vi ha prioritert Osensaken høyere med flere etterforskere fra starten av.
Står inne for prioriteringene – Hvorfor prioriterte ikke dere saken høyere?
– I 2016 hadde vi en betydelig restanse på alvorlige sedelighetssaker. Dark Room-etterforskningen var iverksatt. Vi hadde flere andre mer alvorlige saker med større mulighet for oppklaring. Det resulterte i et stort arbeidspress for etterforskningsmiljøene våre.
– Står du inne for prioriteringene som Osen-saken fikk?
– Ja. Med tanke på den situasjon vi var i. På denne tiden ble også Hordaland og Sogn og Fjordane politidistrikt slått sammen til Vest politidistrikt. Vi arbeidet også med innføring av politireform. Det var ikke flere folk å sette på denne saken, og andre saker hadde som nevnt høyere prioritet.
Fremhever engasjement
I april 2017 varslet politietterforsker Kenneth Berg om mangelfull etterforskning av Osensaken. Også Osen har kritisert politiets innsats.
Etterforskningen ble samme år overført til en gruppe i Sogn og Fjordane, uten at de fikk gjennombrudd.
I januar i år ba statsadvokat Ellen Cathrine Greve om at politiet så på saken på ny.
– Det er fortsatt forhold som må avklares, sa hun til BT.
Politiet satte ned en gruppe etterforskere i Bergen og fikk et gjennombrudd da en mann ble pågrepet i høst.
– Det at både Osen og Berg engasjerte seg, og statsadvokaten sendte saken i retur, førte til at saken ikke ble lagt bort, sier Songstad.
– Uten deres engasjement hadde vi ikke vært der vi er i dag. Jeg må understreke at verken Osen-saken eller den første bortføringssaken er løst, men vi har fått et gjennombrudd. Det er jeg glad for, sier Songstad.
DNA-gjennombruddet Politiet opplyser at det er blitt sendt et stort antall sporprøver for DNA-analyser i begge sakene.
I mai 2015 ble det påvist DNAprofil fra det første overfallet fra Fana.
Året etter påviste Folkehelseinstituttet en ukjent DNAprofil i Osen-saken på buksen hans. Den var sendt inn over fem måneder etter overfallet.
Det ble søkt mot det nasjonale DNA-registeret, uten treff. Ifølge politiet var profilen mangelfull og kunne ikke brukes til internasjonale søk.
Først i forbindelse med den nye etterforskningen våren 2019 fikk man treff. Da fant man at profilen fra Osen-saken var den samme som ble funnet i overfallssaken fra Fana. Treffet kom i det nasjonale DNA-registeret.
Nå søkte man internasjonalt, og det viste seg at man fikk treff igjen. En mann var i 2016 registrert av tysk politi med tilsvarende DNA.
– Kunne dere fått treff hvis profilene var blitt sendt ut tidligere internasjonalt?
– I teorien kunne man muligens det, men det var først i 2019 at Oslo universitetssykehus (OUS) lyktes med å koble de to profilene. Dermed kunne man søke i internasjonale sporregistre. Hvorfor man ikke lykkes med dette før, må OUS svare på.
– Trengte teknisk spor
Kaare Songstad tar kritikk på at politiet låste seg til ett spor opp mot et rumensk miljø i Osenetterforskningen.
– Fornærmedes forklaring var vårt viktigste spor. Nå går saken i en annen retning. Vi var for ensrettet i arbeidet vårt.
– Kan det skyldes at det var for få som arbeidet med saken?
– Det blir et hypotetisk spørsmål. Vi kan ikke utelukke det, men denne saken trengte et teknisk spor for å få sitt gjennombrudd. Og dette sporet fikk vi først på plass i 2019.