Dette er ikke flørtekurset for deg som vil bli en Don Juan
er heldige og har foreldre som minner dem på at de må si takk, at de må si unnskyld, at de må være grei mot dyr. Eller som gjør oppmerksom på at lekekameraten fikk et trist ansiktsuttrykk etter at han eller hun ikke fikk låne sykkelen lengre.
Når barnet blir litt eldre, er lærerne gjerne obs på at barnet skal være flink til å bry seg om hvordan andre har det, og at baksnakking er feil.
MEN NÅR BARNET blir ungdom, får nye interesser og begynner å se etter anerkjennelse i nye miljøer, er plutselig verken foreldre eller lærere til stede, og kan heller ikke hjelpe med samspillet.
Når guttegjengen har vært på mysteriespillet Escape Room sammen, og Joakim har prøvd altfor hardt å få anerkjennelse fra de andre i gruppen, har ingen voksne vært med. Da kan de heller ikke hjelpe Joakim å tolke at tilbakemeldingene fra de andre guttene tyder på at de opplever ham som slitsom.
DET ER INGEN som er med Karoline og Ivar på kino, og ser at begge sliter med å holde samtalen gående. Det er fordi de allerede vet alt om hverandre gjennom chatting på sosiale medier, men ingen tør å si det ansikt til ansikt, fordi det virker for personlig.
De kjenner hverandre nesten ikke, men vet likevel alt om hverandre. Begge har bygget seg opp forestillinger om at denne kvelden skal være minst like bra som chattingen, men virkeligheten lever ikke opp til digitale illusjoner.
SOSIALE FERDIGHETER ER grunnleggende for at vi skal kunne delta i fellesskap med andre, og føle mestring og tilhørighet. Når man ikke føler at man mestrer enkle samtaler, jobbintervjuer eller flørting, kan det prege livet veldig.
De siste 20 årene har det skjedd et stort skifte i måten vi sosialiserer på. Før møttes man for å være sammen, uten mulighet til å dra opp telefonen og unnslippe pinlige situasjoner. Slik er det ikke i dag.
Våre sosiale behov som mennesker har ikke endret seg, men vi har digitalisert en del av oss. Er det positivt?
FORSKNING KAN TYDE på at våre sosiale ferdigheter svekkes av digitaliseringen, og jeg vil også påstå at enkelte behov ikke kan tilfredsstilles gjennom det digitale. På sosiale medier har man kontroll, mulighet til å unngå pinlige situasjoner i større grad, oppsøke hjelp fra venner til å formulere seg, eller bare bygge opp spenningen med stillhet.
Det man da risikerer, er at samspillet i virkeligheten blir en skuffelse etter et fantastisk digitalt eventyr. Litt som når man ser en dårlig filmatisert versjon av en god bok.
I MØHLENPRIS IDRETTSLAG har vi blant annet skapt rom for å øve på disse sosiale ferdighetene gjennom det vi kaller flørtekurs. Det har blitt en populær aktivitet, som vi ungdommer selv er med å styre. Hovedpoenget er å kunne gi og ta tilbakemeldinger på sosialt samspill.
Vi kommer med eksempler og bruker rollespill. Vi analyserer om noe er flørt eller trakassering, eller om det som kunne oppfattes som flørt, bare var høflighet.
Vi har holdt flørtekurs i flere år, hovedsakelig for innvandrerungdom. Men #MeToo-oppgjøret inspirerte oss til å ta kurset ut av organisasjonen og inn i offentligheten, og i første omgang har vi holdt kurs på NYT-festivalen i Bergen.
DETTE ER IKKE kurset for deg som vil bli en Don Juan, men mer for deg som ikke vil dukke opp under en ydmykende hashtag, eller for deg som liker en god latter, nye refleksjoner og impulser.
Dersom du ikke tør å være med på et flørtekurs, spør vennene dine om å rollespille deg i sosiale situasjoner. Jeg lover deg at det vil føre både til latter og noe å tenke over – både for deg og vennene dine.