Hærsjefen vil satse mer på førstegangstjeneste
– Hæren må styrkes betydelig. Hvis ikke viljen er til stede hos myndighetene til å gjøre dette, vil landets politiske handlefrihet begrenses.
sveining.berg.bentzrod@aftenposten.no
Dette var budskapet da Norges nye hærsjef, Eirik Johan Kristoffersen, tirsdag formiddag innledet årets Army Summit på Akershus festning.
Konferansen samlet norske og allierte forsvarstopper og forsvarseksperter. Årets tema var alliert landmakt før, nå og i fremtiden.
Eirik Johan Kristoffersen (50) er en av landets høyest dekorerte soldater etter 2. verdenskrig. Han har vært spesialsoldat, sjef for spesialstyrkene og inntil nylig sjef for Heimevernet.
Han rakk å endre Heimevernet (HV) ved blant annet å innføre en egen verneplikt for ungdom i Finnmark, for å styrke Forsvaret her. Nå ønsker han å endre Hæren.
Samtifdige konflikter Kristoffersens budskap er at Hæren og Sjøforsvaret har havnet bakpå både når det gjelder størrelse og reaksjonsevne.
– Hæren har i dag en svært beskjeden størrelse. Et alternativ er å overlate til andre å dekke opp for norske militære mangler. Men det vil redusere norske myndigheters evne til selv å ta avgjørelser om det skulle være aktuelt å bruke militærmakt, sier han.
Den nye hærsjefen har fire hovedmål:
Bedre reaksjonsevnen. Øke evnen til å beskytte og holde eget territorium til allierte er på plass.
Øke evnen til å være til stede i nordområdene.
Bidra i Nato-oppdrag utenlands.
Det har vært et stort fokus på at «Nato skulle vende hjem» og fokusere på sikkerhet i egne land. Norge har gått i bresjen for en slik utvikling. Men Kristoffersen understreker at vi må også være klare til å bidra utenfor egne grenser.
– Vi må ha betydelige styrker til å håndtere problemer innenlands samtidig som vi gir et betydelig bidrag til Natooperasjoner utenlands, sier han.
Bygge opp Hæren
På spørsmål om hva en betydelig styrking av Hæren betyr, konkretiserer Kristoffersen overfor Aftenposten:
Foruten en styrket avdeling helt øst i Finnmark, og en avdeling med noe tyngre våpen i Porsanger, (som begge er under oppbygging), ønsker han en full mekanisert brigade i Troms.
Han tallfester Norges behov for moderne stridsvogner til 84, inkludert oppgradering av 36 Leopard II-stridsvogner som er en del av Hæren i dag.
I tillegg vil Kristoffersen ha en ny brigade, i sør, med lettere våpen enn den i Troms.
Hæren må alt i alt økes med flere tusen, noen med fast ansettelse, noen flere vernepliktige og noen flere som registrerte reserver.
For å kunne gjennomføre dette må dagens i underkant av 7000 som gjennomfører førstegangstjeneste økes med 3000–4000.
Hærsjefen vil tilbake til ordningen der soldater lærer det grunnleggende på egne rekruttskoler, og ikke i operative avdelinger. Og han vil at norsk ungdom skal rekrutteres til avdelinger i sitt nærområde.
– De vil kjenne terreng og klima godt, de vil være nær egen familie, og det vil spare Forsvaret for transportkostnader, sier Kristoffersen.
Vi trenger allierte. Derfor er vi sterke tilhengere av Nato. Eirik Johan Kristoffersen, Norges nye hærsjef
Parallell til 2. verdenskrig Ytterligere en brigade vil bedre reaksjonstiden og utholdenheten, og øke evnen til å beskytte større, kritiske områder, mener hærsjefen.
Angående betydningen av Nato, trakk hærsjefen paralleller til 2. verdenskrig, daværende hærsjef Otto Ruges rolle og Norges utgangspunkt våren 1940.
– Det hadde vært fred i landet i 126 år. Vi hadde venner, men ingen allierte. Krigen ga oss en lærepenge. Vi trenger allierte. Derfor er vi sterke tilhengere av Nato, sier Kristoffersen.
– Og det er først når vi kan gi et skikkelig bidrag, at vi kan regne med hjelp om vi selv skulle havne i virkelig trøbbel, sier han.