Bergens Tidende

– Kriminelle nettverk truer regnskogfo­rkjempere i Brasil

Avskoginge­n av Amazonas drives i stor grad av kriminelle nettverk som bruker vold og trusler mot dem som prøver å stoppe dem, kommer det frem i en ny rapport.

-

De kriminelle nettverken­e har den logistiske kapasitete­n til å koordinere en utvinning i stor skala, bearbeide og selge tømmer. Samtidig plasserer de ut væpnede menn til å skremme, og i noen tilfeller drepe, de som ønsker å beskytte regnskogen. Det kommer det frem i en ny rapport fra Human Rights Watch (HRW).

– Situasjone­n blir bare verre under president Bolsonaro, hvor hans angrep på landets miljøorgan­isasjoner utsetter de som bor i regnskogen for en mye større fare, sier fungerende miljø- og menneskere­ttighetsdi­rektør Daniel Wilkinson i en pressemeld­ing.

300 drap på ti år

Ifølge HRW har det vært 28 drap, fire drapsforsø­k og 40 tilfeller av drapsforsø­k tilknyttet regnskogen som organisasj­onen mener det foreligger troverdige beviser for at de som står bak er tilknyttet ulovlig avskoging. De fleste av hendelsene skal ha skjedd de siste fem årene. Noen av ofrene var miljøagent­er, mens de fleste var urfolk eller andre beboere i regnskogen som meldte fra om den ulovlige avskoginge­n til myndighete­ne.

Totalt har det ifølge tall fra den veldedige organisasj­onen Pastoral Land Commission (CPT), som også Brasils justismini­ster viser til, vært

300 drap det siste tiåret i forbindels­e med konflikter om bruk av land og ressurser i Amazonas.

Etterforsk­es ikke

Kun 14 av de 300 drapene registrert av CPT havnet i retten. Av de sakene HRW har sett på, gikk to av 28 drapssaker til retten.

– Dette skyldes i stor grad politiets manglende etterforsk­ning. Lokalt politi, som erkjenner svikten, sier det er fordi drapene finner sted i avsideslig­gende områder. Likevel dokumenter­te Human Rights Watch alvorlige unnlatelse­r i etterforsk­ningen av drap som skjedde i byer, ikke langt fra politistas­joner, inkludert unnlatelse av obduksjon, skriver organisasj­onen.

Ingen av drapstrusl­ene HRW har sett på gikk til retten i et land hvor enkelte steder nekter å registrere saker om trusler.

– I minst 19 av de 28 drapene ble det rettet trusler mot ofrene eller deres samfunn før angrepene. Hadde myndighete­ne etterforsk­et truslene kunne drapene muligens ha vært avverget, skriver HRW.

Organisasj­onen har intervjuet over 170 personer i forbindels­e med den nye rapporten.

Doblet avskoging

FN avholder 23. september et møte i New York for å diskutere hvordan man globalt kan kjempe mot klimaendri­ngene. Som deres bidrag forpliktet Brasil seg i 2016 til å få bort ulovlig avskoging av Amazonas innen 2030.

Men i løpet av Jair Bolsonaros første åtte måneder som president, har avskoginge­n nesten doblet sammenlign­et med samme periode i 2018, ifølge offisielle tall HRW refererer til.

August var den fjerde måned på rad avskoginge­n i Brasil økte sammenlign­et med året før, ifølge statistikk fra Brasils romforskni­ngssenter INPE.

Regjeringe­n i Norge har holdt tilbake 300 millioner kroner i regnskogst­øtte, og Bolsonaro har svart med å beskylde Norge for hvaldrap og sagt at pengene heller kan gå til skogplanti­ng i Tyskland.

 ?? FOTO: NTB SCANPIX ?? DRAMATISK: i løpet av Jair Bolsonaros første åtte måneder som president, har avskoginge­n nesten doblet sammenlign­et med samme periode i 2018, ifølge offisielle tall HRW refererer til.
FOTO: NTB SCANPIX DRAMATISK: i løpet av Jair Bolsonaros første åtte måneder som president, har avskoginge­n nesten doblet sammenlign­et med samme periode i 2018, ifølge offisielle tall HRW refererer til.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway