Ny filmdirektør vil dra norsk filmbransje i mer kommersiell retning
– Vi må faktisk tjene penger på denne bransjen, skape en inntektskilde etter oljen, sier Kjersti Mo. Den nye filmdirektørens uttalelser får flere i bransjen til å reagere.
– Intet innhold har verdi før det treffer publikum. Det sier Kjersti Mo som skal tiltre som ny direktør ved Norsk Filminstitutt (NFI) i november.
Hun tar over etter Sindre Guldvog.
Mo kommer fra 23 års arbeid i mediebransjen, senest i ledergruppen til Egmont Publishing.
Hun sier at et filminstitutt som skal være orientert mot publikum og deres behov, må vektlegge annerledes enn i dag.
– Se til mediebransjen
– Du må levere innhold som faktisk fortjener sitt publikum, og det på en plattform publikum faktisk konsumerer innhold på. Det tror jeg man lettere lykkes med om man fokuserer på kunden og lærer av dem.
Mo mener at filmbransjen burde se til mediebransjen hun forlater for inspirasjon, og få et større fokus på kunden og hva de ønsker å konsumere.
– Tidligere var mediebransjen preget av hva redaktøren og journalisten syntes var spennende, mens nå vet alle at det er hjelpeløst om man ikke til klarer å svare på brukernes behov, sier hun.
– Livsfarlig fokus på seeren NFI er statens forvaltningsorgan for filmområdet, underlagt Kulturdepartementet.
Filminstituttet fordeler årlig over 650 millioner kroner i produksjonsstøtte til norsk film, serier og spill. Støtten er avgjørende for hovedparten av store norske filmprosjekter.
Maria Ekerhovd, for tiden aktuell som produsent for filmen «Disco», mener det er livsfarlig om et fokus på seeren er det eneste rådende premisset som skal ligge til grunn for norsk film.
– Hvis vi skal være en filmnasjon, må vi også ha kunstneriske ambisjoner på filmens vegne. Hvis man ønsker å avskilte film som kunstart, så tror jeg man er på veldig ville veier.
Hun mener at dersom film skal reduseres til kun å være produkter for å treffe et bredest mulig publikum, trenger vi strengt tatt ikke norsk film.
– Selvfølgelig er det viktig å tenke på seeren, men vi må også ha noe å fortelle, skape innhold med kunstnerisk kvalitet, sier hun.
Mer kommersiell bransje Kjersti Moe presiserer at det er viktig med filmskaperens eget engasjement, men mener det likevel er på tide å fokusere mer på målgruppen:
– «SKAM» er et glitrende eksempel på hvordan dyptgående research i målgruppen lønnet seg. Å forstå den du henvender deg til har verdi, og til tross for all teknologien som finnes, skal man ikke kimse av å prate med folk.
Hun bekrefter at hun ønsker å dra norsk filmbransje i en mer kommersiell retning.
– Vi må bidra til samfunnet, både med kunstnerisk kvalitet, men også som næring. Vi må faktisk tjene penger på denne bransjen, skape en inntektskilde etter oljen.
Lytte til de unge Filmregissør og dekan ved Den norske filmskolen, Karin Julsrud, stusser over hva fokuset på «kommersiell film» egentlig innebærer.
«Det vi i dag tror er kommersielt salgbart, er ikke nødvendigvis det som selger i morgen. Filmbransjen er divers; noen elsker det kommersielle og andre dyrker det kunstnerisk utfordrende», skriver hun i e-post til Aftenposten.
Som leder av Den norske filmskolen mener hun det er viktig å lytte til de nye, unge stemmene, som også representerer det fremtidige publikum.
Håper på endring
«Signalene i dag tyder ikke på at det er der NFI vil satse. Det håper jeg vil kunne endre seg med ny ledelse», skriver Julsrud.
Hun tror det kan være en ulempe ikke å ha erfaring fra selve filmbransjen når man er direktør for NFI.
«Det må sees som et tydelig signal at departementet nok en gang henter en leder fra forlagsbransjen fremfor en fra bransjens egne rekker. Men det betyr ikke at ikke vi kan få en god prosess og ha forventninger om positive endringer», skriver hun.
Hva er bransjen?
Den nye filmdirektøren Kjersti Mo stiller på sin side spørsmål ved hva «bransjen» egentlig innebærer i dag.
– Vi forholder oss ikke bare til spillefilmbransjen, men også TV-bransjen, spillbransjen og dokumentarfilmbransjen, blant annet. Da er det viktig å forstå hvordan innholdsproduksjon, distribusjon og finansiering endrer seg, sier hun.
Hvis man ønsker å avskilte film som kunstart, så tror jeg man er på veldig ville veier.
Maria Ekerhovd, filmprodusent