Er seg særlig ut
syntest det var pussig. Kor lenge kan ein gå rundt i sitt eige liv og ikkje finne seg til rette? Må ein ikkje på eit tidspunkt berre gi seg over til staden?».
Flere av de samme personene går igjen i de forskjellige novellene, som har klare referanser til virkeligheten. Det skal for eksempel bare et kort googlesøk til for å finne ut at en av karakterene, som driver siderproduksjon og har sitt eget lokale talkshow, tilsynelatende har en faktiske parallell.
DET SLÅR MEG at det trolig ville vært en fordel, ja kanskje til og med en forutsetning, for å få utbytte av noen av novellene, å ha lokalkjennskap til bokens mange inspirasjonskilder. Det kunne nemlig muligens utfylt noen av de mindre velutviklede personene man støter på i tekstene.
Samtidssatiren Eikemo etter hvert er blitt velkjent for, er ikke like vellykket i «Hardanger» som den har vært i tidligere bøker. Ironisering over byfolkets småbruksfantasier med fjordyoga, eller over den landlige harmoniens uoppnåelighet i smarttelefonens tidsalder, fører til lett humring, men ikke noe særlig mer.
DE STERKESTE NOVELLENE er de som omhandler menneskene som bor og lever i Hardanger, fjordingene selv. De som skildrer byfolks grunne forestillinger om livet ved fjorden eller utflytteres korte besøk på bygden er mindre engasjerende. Rundt halvparten av tekstene lider av å være vel forutsigbare.
En av novellene som peker seg særlig ut som vellykket, er «Dronningstien». Den handler om det uventede som oppstår når to grunneiere skal sjekke forholdene på en av Dronning Sonjas favoritturer, etter at snøen har trukket seg tilbake og det ventes kongelig vårbesøk.
De to mennene fremstår begge som levende og interessante for leseren, og Eikemo skriver fint frem en uavklart dobbelthet hos de to: Staute, suverene mannfolk som rydder vei over fjellet, som samtidig synes å ha noe følsomt søkende og usikkert i seg.
SELV OM NOEN NOVELLER er bedre enn andre blir det likevel for langt mellom høydepunktene. Men noen særlig hard anger sitter man neppe igjen med etter lesning av en novellesamling helt på det jevne.
Bokanmelder