Tok alt på én gang
For å få huset akkurat slik de ville ha det, måtte paret gjøre det meste selv.
IKKELENGEETTER at de hadde overtatt huset fra 1954, inviterte Vegard A. Rosland og Elisabeth Ueland til «rivefest» med pizza, brekkjern og øl. – Egentlig skulle vi pusse opp rom for rom, men så tok vi alt på én gang, sier Ueland.
INGENTING VAR GJORT med huset siden det ble bygget, og det hadde tilhørt samme eier i alle årene. Paret har vært opptatt av å ta vare på noen av særtrekkene i boligen, samtidig som de ville skape sitt eget, personlige hjem. De har for eksempel valgt å beholde det originale tapetet på gjestetoalettet, og en dobbeltseng i flammebjørk.
– Da ble barna til damen som bodde her glade. Vi opplever at de synes at det er kjekt vi har gjort noe med huset, sier Ueland.
FOLK HAR NEMLIG kunnet følge oppussingsprosjektet på Instagram-kontoen «sommerrohuset». Huset ligger på Sommerro i Stavanger, i et rolig nabolag.
– Naboene er nok glade for at ikke huset ble revet og erstattet med to boliger, tror Ueland.
Tomten er nemlig stor, på hele 870 kvadratmeter. Det var da de sto i den store hagen en sommerdag for to år siden at de skjønte at det var her de skulle bo.
– Vi hadde vært på en del visninger, og hadde ikke tenkt å gå på visning her. Så gjorde vi det likevel. Jeg husker at Elisabeth sa «Her er det!», sier Rosland.
DE FIKK BO hos hans foreldre i et halvt år, mens de gjorde unna mesteparten av renoveringen. De rev tepper både på badegulv og i trappen, gipset og malte alle vegger, flyttet dører, bygget nytt kjøkken og satte opp ny peis.
– Vi har revet mye og trukket nye ledninger og rør selv. Alt som er lovlig å gjøre selv, har vi gjort selv, sier Rosland.
Han har alltid likt å snekre og bygge, og slapper like mye av med å skru opp gipsplater som å ligge på sofaen.
– Ved å gjøre mye selv, lærer man å kjenne huset bedre, sier han.
Men det var også et stramt budsjett som gjorde at paret måtte ta ting i egne hender.
– Vi kunne ikke gjort dette uten å gjøre det selv, det hadde vi ikke hatt penger til.
Økonomien har lagt føringene for alt vi har gjort. Vi er unge og har ikke akkurat ubegrenset med midler, sier Rosland.
– Alt det elektriske er nytt. Vi har lagt penger i det vi visste vi burde legge penger i. Ellers hadde vi bare utsatt problemet, sier kjæresten.
IFØLGE PARET SELV har de vært ekstreme på tilbudsjakt. En måned før de overtok, kjøpte de sparkel på tilbud. Laminatgulvet var i hus tre-fire måneder i forveien.
– Følger man med, kan man spare en del penger, sier Rosland.
Han jobber til vanlig som byggingeniør. På jobboppdrag har han fått tak i materialer som egentlig skulle kastes, men som nå er brukt i huset isteden. Gamle dørkarmer fra et hermetikklaboratorium i Stavanger gjør nå nytten både som stedsbygd spilerekkverk i trappen, sengegavl og spisebord.
Stolene rundt bordet kommer fra samme sted. De var egentlig røde, men paret har farget skinnet sort. Kobberrør fra arbeidsplassen er blitt til stilige garderobestenger.
Den innebygde bokhyllen er satt sammen av gamle Billy-hyller fra Ikea, hentet i garasjer rundt omkring.
– Vi har selv også prøvd å gi vekk ting. Det innebygde badekaret fra 50-tallet som sto her før, passet for eksempel perfekt hos en dame med den stilen hjemme, sier Rosland.
PARET ELSKER GAMMELT håndverk og har tatt vare på tidløse detaljer som håndløperen i trappen og vinduskarmen av teak i stuen.
– Det tok tre dager å slipe ned karmen, men det gjør hele stuen, sier Ueland.
– Disse tingene er fine den dag i dag. Sånne vinduer får man ikke laget nå. I så fall må man betale mange, mange tusen kroner, sier samboeren.
Vi har lagt penger i det vi visste vi burde legge penger i.
Elisabeth Ueland
De brukte lang tid på å finne ut hvordan de ville ha det og har prøvd å lage sin egen, koselige stil.
– Jeg tar meg i det selv, at jeg tenker man må ha det som alle andre. Men det må man ikke, sier Ueland.
Rosland tror det største hinderet for mange som ønsker å pusse opp selv, er at de er redde for å prøve.
– Det gjelder å prøve å feile. Man kan ikke ødelegge noe, men må kanskje gjøre noe om igjen. Og så vil det alltid være noe som gjenstår. Vi har for eksempel fortsatt ikke tatt kledningen, hagen eller gravd ut kjelleren, sier han.
DA DE FLYTTET inn i februar i fjor, var første etasje og hovedsoverommet ferdig. Da hadde de jobbet sene kvelder i huset nesten hver dag i et halvt år. Paret er glade de ikke bodde i huset i hele oppussingsfasen.
– Det ble mer enn vi først hadde trodd. For meg, som aldri hadde pusset opp før, ble det litt voldsomt. Jeg tror det var lurt jeg ikke visste hva vi gikk til, sier Ueland.
– Man må være innstilt på at en slik oppussing krever litt, tror Rosland.
I oppussingsperioden så de på oppussingsprogrammer på TV.
– Det hjalp å se at det så helt forferdelig ut også når andre pusset opp, ler Ueland.
Samboerne er klare på at de ikke har pusset opp for å selge.
– Vi føler dette er et hus vi vil ha resten av livet, sier Rosland.
Man må være innstilt på at en slik oppussing krever litt.
Vegard A. Rosland