Fikk nytt liv i minihus
– Det er lite, men likevel mer enn nok, sier Roy Charles Haugvik (76) om sitt splitter nye minihus på Karmøy.
HUSET HAN BOR i er på 66 kvadratmeter. – Her har jeg det som plommen i egget! utbryter 76-åringen. Bedre kan det knapt beskrives. For akkurat som plommen i egget, har han ikke mer plass enn det han trenger. Og det er akkurat nok.
– SE DER, sier Haugvik, og peker ut av vinduet. Et rådyr titter ut av skogholtet like ved huset, går et par skritt ut på tomten før det forsvinner inn i skogen igjen.
– Jeg har en rådyrfamilie som naboer. Det er veldig hyggelig, sier han.
Rådyr var det lite av i nabolaget da han bodde i en 300 kvadratmeter stor leilighet i Josefines gate i Oslo.
– Jeg har hatt store boliger store deler av mitt voksne liv, både leilighet i Oslo og hus på Ringerike. Samtidig har jeg tilbrakt mye tid på hytten min på Søndre Land, og den er på omtrent samme størrelse som dette huset. Det er lite, men likevel mer enn nok, sier Haugvik, som ble enkemann for fire år siden.
En dag leste han en artikkel i Aftenposten om sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Haugesund og hennes mikrohusprosjekt.
Her har jeg det som plommen i egget!
Roy Charles Haugvik (76)
– I artikkelen sto det at vi nordmenn breier oss mye. Jeg kjente meg veldig truffet.
I flere år hadde Roy hatt en tomt på Karmøy som han ikke visste hva han skulle bruke til. Nå begynte tanken på å bygge seg et minihus på Karmøy å kverne rundt i hodet. To måneder etter å ha lest artikkelen reiste han til Haugesund for å treffe sivilarkitekt Kirsti Sveindal. Dermed var det gjort. Han solgte huset, men beholdt hytten.
– SKAL VI ha en bærekraftig boutvikling må vi bo mer kompakt, sier sivilarkitekt Kirsti Sveindal i StartMicroHousing i Haugesund. Hun påpeker at miljøaspektet er veldig viktig:
– En ting er at materialbruken blir mindre, det samme gjør vedlikeholdsproduktene. En annen ting er at når vi bor mindre blir vi mer bevisste på hva vi fyller huset vårt med, sier Sveindal, som har stor tro på det hun kaller «compact living». Hun mener folk ikke ønsker å «bo seg i hjel».
– Tid er den nye luksusvaren, og folk flest er mer bevisste på hva de fyller tiden med. Å bo på mindre areal gjør det enklere å få realisert dette, sier arkitekten.
INTERESSEN FOR MIKROHUS er økende i Norge, fastslår Carl Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund. Likevel sier han at etter
Tid er den nye luksusvaren, og folk flest er mer bevisste på hva de fyller tiden med.
Kirsti Sveindal, sivilarkitekt i StartMicroHousing
spørselen er ikke særlig stor og vil neppe bli det heller.
Geving påpeker at mikrohus er smart ut ifra et miljøperspektiv: De er relativt rimelige i anskaffelse, og det anses som en bærekraftig boform.
– Vi ser at folk flest ønsker å ha god plass, og prioriterer å etablere seg innenfor det ordinære boligmarkedet, sier Geving.
Han mener at mikrohus bør være et tiltrekkende alternativ, blant annet av økonomiske årsaker.
– Mikrohus representerer en økonomisk terskel som flere kan passere. Det kan også være en mulighet for å spare opp penger til å kjøpe seg en ordinær bolig på sikt, ved at man unngår å betale husleie i det vanlige markedet.
ROY HAUGVIK BODDE på hytten i et drøyt år mens han ventet på at huset skulle bli ferdig. Etter noen måneder, stortrives han.
– Det er deilig ikke å ha så mye, og samtidig akkurat nok, sier han.
Haugvik har vokst opp i Bergen og Trondheim, og har ellers levd et omflakkende liv med studier i ulike deler av verden. I 2007 pensjonerte han seg fra jobben som fysioterapeut i Toten kommune.
Planen er å få på plass en terrasse ut fra loftstuen.
Roy Charles Haugvik (76)
Nå har han begynt en ny tilværelse i nytt hus på en ny kant av landet – og angrer ikke et sekund.
Det nye huset er praktisk og har mange smarte løsninger, som for eksempel badet. Vi åpner døren inn til et elegant bad i svart og hvitt. Ved første øyekast er det vanskelig å «finne» dusjen, som er integrert i veggen. På motsatt side er det en speilgarderobe som skjuler vaskemaskin, tørketrommel, varmtvannsbereder og egen tørkeplass.
– Også er det denne da, sier han og peker på en 60 centimeter bred trapp i heltre eik.
– Det kalles sambatrapp, og det er veldig viktig å sette rett fot først, akkurat som når man danser. Den er ikke bare arealeffektiv, den er fin også, synes jeg. Som et lite møbel i seg selv.
Havutsikt har han også. Ikke store fliken det heller, men nok til å se båtene passere Karmsundet.
– Planen er å få på plass en terrasse ut fra loftstuen. Da kan jeg sitte der med kaffekoppen og se båtene som glir forbi og rådyrfamilien som tusler rundt i skogen. Det blir bra, sier han.