I denne kantinen blir lunsjen klimamerket
En porsjon biff med tilbehør gir 1,09 kilo CO2-avtrykk. Til sammenlikning gir svineretten med grønnsaker 0,38 kilo.
BKK har begynt å klimamerke lunsjmaten. – På den måten kan våre ansatte ta et miljøvalg om de ønsker det, sier Kjetil Jensen i BKK.
En porsjon biff med tilbehør gir 1,09 kilo CO -avtrykk. Til sammenlikning gir svine2 retten med grønnsaker 0,38 kilo.
For noen måneder siden tok BKK initiativ til å klimamerke lunsjmaten.
Kantineleverandøren ISS tok utfordringen, og merker nå hver rett med CO -utslipp ved hjelp av to datasystemer.
– På den måten kan våre ansatte ta et miljøvalg om de ønsker det, sier Kjetil Jensen, seksjonssjef for medarbeidertjenester i BKK.
Klimaforsker Carlo Aall mener det er «lett å regne seg bort», og at løsningen ikke tren
ger å være så ressurskrevende.
– Bedre informasjon
I kantinen på Kokstad er det mange valg: salatbar, diverse brødmat og flere varmretter. Siden september har de 450 ansatte kunnet sammenlikne rettene som serveres med antall kilometer i en dieselbil.
– Jeg kaster jo et blikk på det, og det synes jeg er bra. Det skaper oppmerksomhet rundt temaet, sier Britt Netland, ansatt i energi- og infrastrukturselskapet, mens hun fyller tallerkenen med en klimavennlig pastarett.
Den har et klimaavtrykk på 0,18 kilo pr. porsjon.
Netland er positiv til informasjonen skiltene gir, selv om hun er opptatt av å spise sunt og klimavennlig fra før av.
– Vi har vært veldig dårlige til å vise kundene våre den informasjonen vi sitter på, sier driftssjef for catering i serviceselskapet ISS, Michael Brongers.
Klimaforsker kritisk
ISS bruker et eksternt selskap til å finne de enkelte produktenes klimaavtrykk. «Into life» jobber med å regne ut klimaavtrykket for hver enkelt vare som inngår i matlagingen.
Hvis det er pasta med tomatsaus, differensierer programmet hvor tomatene kommer fra.
– Det er forskjell på karbonavtrykket til tomatene som kommer fra veksthus i utlandet, og de som kommer fra Norge, sier Brongers.
Klimaforsker Carlo Aall jobber ved Vestlandsforskning. Han er spesialist på hvordan klimaendringene påvirker samfunnet, og hva vi kan gjøre med det.
Han stiller seg kritisk til utregningen.
– Det som er utfordrende er at ideen om klimamerking av maten, er at ideen kommer av innholdsmerking av produkter, begynner Aall.
I matvarer er det enkelt å si noe om hva en vare inneholder. Forskeren eksemplifiserer:
– I brus er det enten sukker, eller ikke.
Men klimamerking handler om mer enn innhold, det er et spørsmål om hvor ingrediensene kommer fra, hvordan de er produsert og så videre.
– For å klimamerke matvarer må man si noe om prosessen bak å lage maten, og det er da det begynner å bli vanskelig, fastslår klimaforskeren.
Han trekker frem at for eksempel transporten av en matvare blir viktig.
Utfordrende
De ansatte i kantinen bruker et annet dataprogram, Saffron, for å regne ut karbonavtrykket til hver enkelt rett.
– Man kan aldri være 100 prosent sikker. Fordi leverandørene ikke alltid kan fortelle oss nøyaktig hvor varen kommer fra, sier Brongers.
For eksempel gir ikke CocaCola Company ut informasjon om ingrediensene i brusen, og derfor er ikke den merket.
– Det er veiledning, legger Jensen til.
Klimaforskeren mener at en veiledning til å spise mer klimavennlig kan løses langt enklere.
– Hovedpoenget mitt er at vi kan bruke masse tid og ressurser på finne «nøyaktige» tall, som kanskje ikke er nøyaktige litt. Da kan vi risikerer å regne oss bort fra hovedpoengene: For vi vet at grønnsaker er bedre enn fisk og fisk er bedre kjøtt, sier forskeren.
Likevel ønsker ikke forskeren å si at det bare er tull.
– Det er selvsagt en god start, men det gir bare nødvendigvis en indikasjon, sier Aall.
Foreløpig har ikke Co -merkingen av maten gitt noen nedgang i spisemønsteret til de BKK ansatte. De spiser verken mer eller mindre kjøtt, for eksempel.
Mindre kjøtt hjelper
Du trenger ikke si farvel til kjøtt, men det hjelper veldig å bli fleksitarianer.
Det er et av hovedfunnene i en ny rapport om kjøttforbruk og klimakutt som ble lansert av Norsk Klimastiftelse tirsdag.
Ikke uventet er budskapet at redusert kjøttforbruk er nøkkelen til lavere klimagassutslipp.
Men i rapporten er det også beregnet hvor mye hver enkelt av oss må kutte kjøttkonsumet for at det skal monne i landbrukets klimaregnskap de kommende årene.
Flater ut
Det norske kjøttforbruket har steget de siste 50 årene, men har flatet noe ut siden 2010. Fortsatt spiser hver nordmann nær 80 kg kjøtt i året. FNs klimapanel fastslo i en rapport i sommer at en omlegging av kostholdet er nødvendig, både for å sikre nok mat til alle, ta vare på artsmangfoldet og kutte klimagassutslippene.
– Det er ikke nok å kutte utslipp fra energisektoren. Landbruket inngår også i fortellingen om at Norge må kutte klimagassutslippene kraftig i 2030 og 2050, sa rapportens forfatter Anders Bjartnes under den kjøttfrie lanseringslunsjen på Litteraturhuset i Bergen.