EU kaller den tyrkiske våpenhvilen «et krav om kurdisk kapitulasjon»
Kampene fortsetter med avtakende styrke etter at våpenhvilens parter kom med vidt forskjellige tolkninger av de 13 punktene i avtalen mellom Tyrkia og USA.
Torsdag kveld klarte USAs visepresident å overbevise Tyrkias president om å innføre en 120 timer lang våpenstillstand for å la kurdiske militssoldater trekke seg ut av det nordøstlige Syria.
Mike Pence strålte fornøyd og Tyrkias president Erdogan fremsto som en stolt seierherre. I de første timene etter den såkalte våpenhvilen så det ut til at presidentene Trump og Erdogan hadde funnet en måte å bremse verdens fordømmelse på.
Stor uenighet
En «såkalt våpenhvile», da Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavusoglu har gjort det klart at Tyrkia ikke anser avtalen for å være en regelrett våpenhvile.
– Vi stanser ikke, vi tar kun en pause. Dette er ikke en våpenhvile. Våpenhvile kan kun inngås mellom to legitime parter, sa den tyrkiske utenriksministeren under en pressekonferanse seint torsdag kveld.
På bakken i det nordøstlige Syria var det fredag derfor stor uenighet om hvor omfattende og banebrytende avtalen egentlig er, og på de rene gulvene i Europas hovedsteder skiftet den umiddelbare positive mottakelsen av nyhetene til fordømmelse.
Mens spredte kamper fredag fortsatte omkring byen Ras alAyn ble avtalen gradvis plukket fra hverandre, blant annet av EUpresident Donald Tusk.
– Denne såkalte våpenhvilen er ikke hva vi forventet. Det er ikke en våpenhvile, men et krav om at kurderne kapitulerer.
Emmanuel Macron, kalte den tyrkiske militære offensiven for «galskap» og oppfordret til et toppmøte mellom Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Tyrkia.
Forskjellige tolkninger
De syriske kurderne og militskoalisjonen Syrias demokratiske styrker (SDF), ledet av Mazlum
Abdi Kobani, har nølende akseptert kravet om å trekke seg fra den rundt 30 kilometer dype sonen sør for den tyrkiske grensen som Tyrkias president vil opprette en såkalt «sikkerhetssone» i.
SDF har imidlertid kun trukket seg vekk fra en rundt 100 kilometer bred sone mellom byene Ras al-Ayn i øst og Tell Abyad i vest. Erdogan og Tyrkia står fast på sitt krav om at kurderne må trekke seg ut av hele den 444 kilometer lange strekningen langs Tyrkias sørlige grense.
Og mens Trump og Det hvite hus kun henviser til den løse formuleringen i avtalen om en tyrkisk «sikkerhetssone», så støttet det amerikanske utenriksdepartementets utsending til Syria, James F. Jeffrey, den kurdiske tolkningen av avtalen. Det ble klart da han på vei til Israel forklarte sin tolkning av avtalen til de medreisende journalistene.
Massiv folkeflytting
– Tyrkia har inntatt den sentrale delen av grenseområdet, og der pågår det fortsatt kamper. Det er vårt fokus nå, for dette er det området som defineres som en tyrkiskkontrollert sikkerhetssone, sa James F. Jeffrey.
Forskningskoordinator Cecilie Stokholm Banke ved Dansk institutt for internasjonale studier sier at situasjonen er forvirrende.
– Det er vanskelig å si om det umiddelbare inntrykket vi fikk torsdag – om at det var kommet i stand en avtale som rent faktisk stanser kampene – virkelig også holder, sier hun.
Under kampene lurer det en stor og prinsipiell konflikt. President Erdogan, som er under hardt innenrikspolitisk press på grunn av de mer enn tre millioner syriske flyktningene i landet, har storstilte planer om en massiv folkeflytting.
Han vil bygge opp boliger og infrastruktur i den tyrkiske sikkerhetssonen slik at flyktningene kan bosettes her, i sitt eget hjemland. De fleste av flyktningene er syriske arabere, og dersom de bosettes i det kurdiske området i det nordøstlige Syria vil det føre til store endringer i den demografiske sammensetningen i området.
SDF-leder Mazlum Abdi Kobani og de syriske kurderne advarer mot en massiv strøm av mennesker inn i de kurdiske områdene. Men Erdogan står fast på sin plan om å endre befolkningssammensetningen i hele det nordøstlige Syria og vil ha EU til å betale for prosjektet.
EUs folkerettslige dilemma
– Tyrkia har ikke lagt skjul på at de ønsker at EU skal betale prisen for at flyktningene kan plasseres i den tyrkiske sonen inne i Syria, siden EU ikke selv vil ta imot disse flyktningene, sier Cecilie Stokholm Banke.
– Det er noe EU så langt ikke har forholdt seg samlet til. Det vil jo på sikt bli en slags folkeforflytning, og det gjenstår å se om EU kan støtte et slikt prosjekt.
Da den såkalte våpenhvilens første døgn hadde passert konstaterte en fornøyd president Erdogan og den tyrkiske hæren at kurderne hadde trukket seg tilbake. Kurderne fastholder imidlertid at de fortsatt er til stede i Ras al-Ayn fordi tyrkiske styrker ikke har stanset sin beskytning av området.
Ett av mange uløste problemer i avtalen er hvilken rolle militsene som støtter den tyrkiske offensiven skal spille hvis eller når Tyrkia kontrollerer den ønskede sikkerhetssonen.
Militsene som støtter Tyrkia består av syrisk-arabiske militssoldater og har blitt satt inn som en fortropp til den tyrkiske hærens enheter i kampene.
Avtalen mellom USA og Tyrkia om kurdernes skjebne dekker fem døgn og utløper tirsdag. Det passer Erdogans timeplan godt, da han skal møte Vladimir Putin tirsdag.
Russland, som på få uker har styrket sin posisjon i Syria etter den amerikanske tilbaketrekningen har hittil vært tilbakeholdende med å kommentere våpenstillstanden som amerikanerne og tyrkerne ble enige om torsdag kveld.