Mannen med kroppsspråket
Veton Berisha sier han selv merker at det kan bli litt mye frustrasjon på banen. Samtidig er det med på å gjøre ham til den han er.
Tre mål er det blitt på Veton Berisha. På 22 kamper. Spissen som ble kjøpt for seks millioner kroner har stått langt oftere og snakket om skuffelser enn scoringer etter Branns kamper.
Han har sukket over lange baller fra forsvaret og manglende muligheter foran mål. På banen har han slått ut med armene og vippet hodet bakover så øynene har sett til himmels. Samtidig har han gjerne skreket.
Veton Berishas kroppsspråk er blitt en greie.
– Jeg har fått beskjed fra flere av mine nærmeste at det ikke ser så bra ut.
– I Brann da? Internt?
– Der også. Men det begynte ikke der. Det begynte hos mine nærmeste.
– Kan bli for mye
Berisha smiler litt lurt og skrått når han snakker om dette.
– Jeg merker selv at det av og til kan bli for mye negativt kroppsspråk. Samtidig blir det ikke «helt Veton» om jeg tar vekk alt. Ofte synes jeg det jeg gjør er riktig. Men jeg bør ikke reagere sånn.
– Sier du det siste fordi du mener det eller fordi det er forventet?
– Altså, ofte har jeg negativt kroppsspråk av en grunn, men det er ikke bra. Det kan smitte over på andre spillere.
Berisha fortsetter: – Kroppsspråk har en del å si. Folk reagerer ulikt på det. De i min indre sirkel som sier det, har helt rett. Jeg ser det selv. Men det er på en måte meg, og får jeg ikke gjøre sånn, er det ikke meg. Jeg er et følelsesmenneske. Når jeg spiller fotball, viser jeg ting. Han tar en pause.
– Men det må bli litt mindre av det.
– Veldig giret
Seks millioner kroner, altså, sånn cirka. Det var prisen Brann betalte for Berisha. I året de skulle hevde seg i serien, cupen og i Europa. Satsingen lyktes ikke. Den brede stallen som ble bygget for bred suksess, er blitt smalere. Vinteren byr neppe på mange storkjøp i Berisha-klassen. Satsingen feilet på flere fronter.
– Vi skulle uten tvil ha vært topp tre og knivet om førsteplassen med det laget vi har hatt, sier Berisha.
På spørsmål om Brann anno oktober 2019 har forutsetning for å være et topplag, svarer siddisen slik:
– Med tanke på troppen vi har, pr. nå, med skadene: Nei.
Hvis det hadde vært sesongstart nå og laget skulle inn i et kjør med kamper, ville man trengt flere, mener Berisha.
– Vi hadde måttet rotere, men det har vi ikke spillere til nå, sier han.
– Hvordan ser du på 2020sesongen?
– Jeg er veldig spent og veldig giret. Jeg vet jeg får en veldig god sesong. Nå får jeg en skikkelig oppkjøring.
– Tror du klubben og laget vil henge med?
– Ja, det tror jeg. Jeg tror klubben kommer til å gjøre ting som gjør oss til medaljekandidat. Det går jeg i alle fall ut fra.
– Du tenker på å investere i stallen?
– Å gjøre de små justeringene som er nødvendig å gjøre. Jeg tror ikke at klubben er interessert i å kjempe om en 10. plass. Det håper jeg i alle fall ikke.
Ingenting tyder på at Branns ambisjoner er så lave, men inntektene er blitt lavere enn klubben regnet med. Det henger sammen med resultatene, som henger sammen med spillet.
Frustrasjonen
Berisha er tydelig på hvor det har skortet, hvor det har stokket seg.
– For meg har det vært sånn at jeg ikke har kommet til sjanser de siste kampene. Jeg føler jeg skaper mye, men ikke at jeg får noe selv. Det er litt frustrerende. Som offensiv spiller skulle jeg ønske at jeg fikk litt «sukker».
– Har dette med Branns spillestil å gjøre? At du har for mye å gjøre til at du er i posisjon til å få sjanser?
– Nei, altså, egentlig ikke. Jeg skaper jo sjanser for noen andre. Men jeg føler, når jeg er i posisjon, at jeg ikke får ballen eller at det ikke skjer noe. Det kan bli for mange touch her og der. – Hvorfor er det blitt så få mål? – Selv mener jeg at jeg bør få ballen oftere når jeg er i gode posisjoner. Så tenker jeg at vi for ofte tar gale valg i gode posisjoner. Vi må være mer målrettet.
– Den gamle Brann-helten Paul Scharner sier dere mangler lidenskap for å score mål. Forstår du ham?
– Ja, det jeg mener er at det stopper litt opp når vi kommer i angrep. Vi stopper og ser litt heller enn å gå for det, sier Berisha og klasker hendene sammen.
– Jeg skulle ønske vi var enda mer sultne på å være i boksen og score mål, følger han opp.
Et halvt år og tre mål. Det var ikke sånn det skulle bli.
– Angrer du?
– Nei, svarer Veton Berisha.
Altså, ofte har jeg negativt kroppsspråk av en grunn, men det er ikke bra. Det kan smitte over på andre spillere. Veton Berisha