Før måtte Haci Akman lyve om sin identitet. Nå kan han fortelle hvem han egentlig er.
– Å være her mens mine folk dør der er en konstant psykisk belastning, sier kurdiske Haci Akman. sahara.muhaisen@bt.no foto Onsdag i forrige uke begynte den tyrkiske invasjonshæren å rulle inn i det nordøstlige Syria. Kurderne kaller dette området Rojava. Vestland på norsk. De mener med det Vest-Kurdistan.
Haci Akman er kurdisk og kommer fra området rundt Ararat-fjellet i Tyrkia. I dag bor og jobber han i Bergen.
Måtte lyve om alt
Da han var barn, ble morsmålet hans forbudt, forteller han. Kurdiske navn var ulovlig å bruke. Å lese kurdiske blader ble regnet som kriminalitet.
Han måtte lyve om alt. Hvem han var, hvor han bodde og hvilket opphav han hadde.
– Hver eneste dag når jeg kom hjem, spurte faren min hvor mange løgner jeg hadde servert, sier Akman.
For hver løgn ble han belønnet med én skje med honning til frokost.
– Jeg måtte lyve om identiteten min for å overleve, sier han.
Verken her eller der
Akman har vært i Norge i 37 år. Likevel er det Kurdistan som er hjem fremdeles.
– Jeg har reist fra hjemlandet mitt, men ikke fra meg selv.
Han har aldri vært tilbake etter at han flyktet som 24-åring.
Akman følger med på nyhetene. Også mens han er på jobb som professor i etnologi ved UiB.
– Å være her mens mine folk dør der er en konstant psykisk belastning, sier han.
Lager hefte om kurderne Forrige lørdag var det demonstrasjon i Bergen mot Tyrkias militæroperasjon i Nord-Syria.
Akman gikk i demonstrasjonen. Nå jobber han med et hefte om kurdernes historie som han vil dele ut til folk på gaten.
– Jeg bruker sosiale medier, men også gatene, sier han.
Akman sier han vet at ikke alle kommer til å bry seg, men forteller at det kjennes som hans plikt og ansvar å spre kunnskap om det som skjer i Nord-Syria.
– Er du med, er du ikke, det bestemmer du selv. Mitt utrop trenger ikke nå alle, men jeg håper at det treffer noen i hvert fall.
Vil fortelle alle om Kurdistan Det er viktig for Akman å formidle kurdernes historie, ikke bare til nordmenn, men også til kurderne selv.
– Det er ikke nok med å oppfatte seg som kurder. Man må også ha kunnskap om sitt folk og sin historie.
Akman mener at historien ble skrevet av kurdernes fiender, der kurderne ble fremstilt som barbariske krigere. Derfor vil han fortelle alle det han mener er sannheten.
– Treffer jeg en isbjørn på Svalbard, vil jeg fortelle ham om Kurdistan, sier han.
Kunnskap blant bergenserne Akman mener at kunnskapen om kurderne blant bergenserne er blitt bedre enn da han kom hit på 1980-tallet.
Han sier at det på den tiden var den palestinske og chilenske situasjonen folk hadde mest kjennskap til.
– Nå vet nordmenn mer om andre folkegrupper også, sier Akman.
Som førsteårsstudent i 1982 ville han starte en studentorganisasjon for kurderne. Men han var den eneste kurdiske studenten på universitetet, forteller han.
Ett av kravene var å ha minst åtte medlemmer. Han tok med seg syv av sine norske venner, og organisasjonen ble registrert.
Akman holder nå på å skrive en bok om hvordan kurdiske flyktninger oppfatter sin identitet i England og Norge.
– Jeg gjør det fordi det handler om min eksistens, sier han.