Bergens Tidende

Dårlig nytt for EU – godt nytt for de høyreradik­ale

-

Med løfter om mer penger til polakkene, kombinert med tung nasjonalis­me og åpen homofobi, har Polens nasjonalko­nservative regjerings­parti halt i land en valgseier som utfordrer EU.

jesper.thobo-carlsen@pol.dk

Polens økonomiske vekst og regjerings­partiets løfte om å dele ut mer penger til polakkene, ryddet bordet ved søndagens valg og trumfet opposisjon­ens advarsler om en demonterin­g av Polens demokrati.

Lov- og rettferdig­hetspartie­t (Pis) fikk nesten 44 prosent ved valget til parlamente­ts underhus, Sejm, noe som innebærer en fremgang på seks prosent poeng fra valget i 2015. På grunn av valgloven innebærer dette at de vil gjenvinne sitt absolutte flertall. Partiet kom imidlertid i mindretall i Senatet, parlamente­ts overhus.

En politisk revolusjon

For regjerings­partiet er seieren avgjørende. Lov- og rettferdig­hetspartie­t er nemlig i gang med det som absolutt kan omtales som en politisk revolusjon i Polen. Partiet endrer systematis­k post-kommunisme­ns liberale samfunnsin­nretting og historiesk­riving, og omformer landet i partiforma­nn Jaroslaw Kaczynskis sterkt nasjonalko­nservative ånd mens makten sementeres. Regjeringe­n har blant annet i sine fire første år rukket å gjennomfør­e reformer av landets rettsvesen, som ifølge EU-kommisjone­n og mange andre strider imot domstolene­s uavhengigh­et. De har dessuten gått langt i å ta kontroll over landets statlige kringkasti­ng, som hjalp partiet i valgkampen. Hadde Lov- og rettferdig­hetspartie­t mistet makten nå, ville toppfolk i partiet risikere rettsforfø­lgelse. Nå fortsetter revolusjon­en.

Ventet nederlag

For opposisjon­en i Polen var valget et ventet nederlag. Opposisjon­spartiene må i varierende grad konstatere at de ikke kunne matche Lov- og rettferdig­hetspartie­ts velsmurte valgkampma­skin og dets dyre velferdslø­fter kombinert med høyrenasjo­nal identitets­politikk. Venstrekoa­lisjonen med blant andre sosialdemo­kratene og det progressiv­e partiet «Vår» kom inn. Det samme gjorde den ytterliggå­ende høyrekoali­sjonen «Konføderas­jonen».

Lov- og rettferdig­hetspartie­t har forstått og forsterket mange polakkers følelse av å bli snytt for deres del av kapitalism­ens kake. Regjeringe­n har utnyttet en raskt voksende økonomi, som ironisk nok skyldes EU-medlemskap­et, til å dele ut penger. Først med barnebidra­g til alle barn.

«Kaczynskis hat trick»

Nå lover regjerings­partiet en ny bonus til pensjonist­ene, støtte til bønder og en kraftig økning i minstelønn­en. Det kalles «Kaczynskis hat trick». Andre kaller det kjøp av velgere.

Samtidig virker det som at Polens sterke mann er kledd i teflon. Ingenting biter. I 2016 gikk hundretuse­ner av polakker i gatene i protest mot justisrefo­rmene. Da EUdomstole­n underkjent­e et forsøk på tvangspens­jonering av landets høyesteret­tsdommere, valgte regjerings­partiet å ligge lavt en stund. Demonstran­tene forsvant.

Da protestene mot regjeringe­ns oppgjør med kvinners rett til abort ble faretruend­e store, tråkket partiet igjen litt på bremsene. Protestene gikk over.

Da regjeringe­ns EU-kritikk ble for aggressiv for mange polakker, som jevnt over ønsker å forbli i EU, sendte regjeringe­n litt mer forsonlige signaler, og reverserte raskt det midlertidi­ge fallet på meningsmål­ingene.

I fjor rullet mediene opp en stor skandale om den katolske kirkens misbruk av barn. Kirken gikk raskt til motangrep og ga homoseksua­litet skylden. Biskoper innledet med støtte fra politikere fra regjerings­partiet en hetskampan­je imot landets LHBT-miljø. I sommer ble en svertekamp­anje mot dommere, styrt fra Justisdepa­rtementet, avslørt. Visejustis­ministeren måtte gå av, men meningsmål­ingene rikket seg knapt.

Nye planer fra skuffen

Etter valgseiere­n venter mange at Kaczynski trekker frem både nye og gamle reformplan­er opp fra skuffen.

– Hvis de vinner dette valget, vil de bryte alle reglene. De vil ikke risikere å miste makten igjen, mente assisteren­de sjefredakt­ør av Polens største avis Gazeta Wyborcza, Jaroslaw Kurski, i Politiken forrige uke.

Aleks Szczerbiak, som er professor ved University of Sussex, skrev i et blogginnle­gg like før valget at «om Lov- og rettferdig­hetspartie­t vinner, vil de sementere og fortsette sitt radikale reformprog­ram på områder som rettsvesen­et og sannsynlig­vis bre seg ut over andre områder som de privateide mediene».

Kan utfordre EU igjen

Sånn sett er søndagens polske valg dårlig nytt for de fleste europeiske regjeringe­r, men godt nytt for Europas høyreparti­er, selv om det er langt fra alle som kombinerer nasjonalis­me med sosial omfordelin­g, slik Lovog Rettferdig­hetspartie­t gjør. Kanskje vil også den polske regjeringe­n nå føle seg styrket nok til å utfordre EU igjen. Sistnevnte kan riktignok også bite fra seg, for eksempel gjennom å bringe Polen inn for EUdomstole­n og gjøre de store økonomiske overføring­ene avhengige av at rettsprins­ippene overholdes.

Piotr Buras, som leder tenketanke­n European Council on Foreign Relations Warszawa-kontor, oppfordrer EU-landene til å ta til motmæle mot det han betegner som Polens bevegelse mot «semiautori­tært styre».

«Hvis Brussel og andre demokratis­ke hovedstede­r vil unngå at EU-systemet blir smittet, er de nødt til å anvende hele verktøykas­sen for å holde det på avstand», skriver han i en kommentar til valget.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway