Nav sa ingenting til Riksadvokaten
Riksadvokatembetet ble ikke informert av Nav Kontroll eller direktoratet om at de ikke ønsket å gi skriftlig informasjon fordi embetet «praktiserer full offentlighet». Det opplyser pensjonert riksadvokat Tor-Aksel Busch til Bergens Tidende.
Riksadvokatembetet har overlatt til Busch å svare på spørsmål om BTs avsløring av at Nav ikke ville informere Riksadvokaten.
Arbeids- og sosialdepartementet ble orientert om at Nav ikke ville si noe til Riksadvokaten i en e-post 4. oktober.
Vil utdype svarene i høring Tor-Aksel Busch vil ikke nå svare på hva han synes om dette. I en e-post skriver han:
«Mine betraktninger og vurderinger i den anledning bør også utstå til en høring.»
Da kan han jo eksempelvis nevne at Riksadvokaten ikke publiserer sine postjournaler, og at embetet uttrykkelig er unntatt for en slik plikt gjennom forskriftene til Offentleglova. Busch legger til:
«Jeg har tidligere gitt uttrykk for at det ville vært en fordel om Riksadvokatembetet hadde blitt orientert tidligere, og det fastholdes og vil bli utdypet under en høring.»
5. november orienterte arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie Stortinget om trygdeskandalen, eller Navskandalen, som den også kalles.
Dette skjedde 26. september Da sa Hauglie at det 26. september var «uformell kontakt mellom Nav kontroll og Riksadvokatembetet om saken».
Dagen etter sendte ytelsesdirektør Kjersti Monland en e-post til departementet. Hun skrev at «Riksadvokaten har kontaktet NAV Kontroll da de har mottatt flere henvendelser fra lavere påtalemyndighet de siste dagene». Denne informasjonen er oversendt Stortinget.
Nå forteller Tor-Aksel Busch mer om hva som skjedde etter et møte i Det sentrale samarbeidsforumet 26. september, der blant andre Busch og Nav-direktør
Sigrun Vågeng deltok.
Busch har tidligere informert om at Vågeng her ikke informerte om at Nav hadde sendt brev til enkelte politidistrikter om saken.
Etter møtet traff «en av deltakerne på møtet fra NAV tilfeldig en av medarbeiderne ved Riksadvokatembetet og hvor omtalte brev til politiet ble et tema under deres uformelle samtale,» skriver Busch.
Det var altså ikke slik at Riksadvokaten tok kontakt med Nav Kontroll, slik Monland skrev i sin e-post til departementet. Det var et tilfeldig møte.
Møtereferat Stortinget kan få Direktoratet tok deretter kontakt med Riksadvokatembetet 8. oktober for å avtale et møte om saken, og dette fant sted 16. oktober. Fra Riksadvokatembetet deltok statsadvokat Anders Blix Gundersen og konstituert statsadvokat Ingrid Wirum.
Busch opplyser at det internt ved Riksadvokatembetet er utarbeidet referat fra møtet.
«Det vil bli lagt frem om ønskelig i forbindelse med Stortingets høring,» skriver Busch.
På spørsmål om hva han synes om tidsbruken, skriver han at «mine vurderinger av tidsbruken synes det å være korrekt at først blir gitt i forbindelse med en slik høring».
– Uhørt ikke å informere Opposisjonen på Stortinget er rystet over at statsråden og NAV ikke orienterte Riksadvokaten.
Den 9. januar må arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) forklare seg i en åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
Hvis Hauglie, eller de etatene hun har ansvaret for, kunne aksjonert tidligere, vil det bli svært alvorlig for henne. På høringen kan hun også bli møtt av spørsmål om det BT avslørte tirsdag:
At NAV ikke ville sende en skriftlig orientering til Riksadvokaten, fordi embetet «praktiserer full offentlighet.» Dette ble også departementet orientert om.
Hittil er det bare Rødt-leder Bjørnar Moxnes som har varslet mistillitsforslag mot Hauglie. Men nå mener Sps Nils T. Bjørke at det kan stilles spørsmål om dette.
– Det er uhørt ikke å informere Riksadvokaten. Vi kan ikke ha et embetsverk som operer på denne måten, sier Bjørke.
Rammer på feil grunnlag
SVs Freddy André Øvstegård mener det er «flere eksempler på at Hauglie ikke har gitt god nok informasjon til Stortinget i flere deler av denne saken, og særlig bekymringsfullt er det at manglene ikke har blitt rettet opp etter hvert som de har blitt oppdaget.»
Bjørnar Moxnes mener Hauglie burde sørget for at Riksadvokaten umiddelbart ble varslet.
– For å hindre at mennesker som var dømt på feil grunnlag ble sittende i fengsel. I stedet ble Riksadvokaten holdt utenfor helt frem til 16. oktober. At hensikten med å holde Riksadvokaten utenfor var å hindre at skandalen ble offentlig kjent på det tidspunktet, gjør saken enda mer alvorlig. Her har både rettssikkerheten og åpenheten blitt satt på spill.