Trodde du de sinte nettdebattantene mangler empati? De kan tvert imot være de mest empatiske.
Debatten over handler om organisasjonen Sian. Bevegelsen er basert på sterk motstand mot islam, og lederen er dømt for hatefulle ytringer.
Innlegg fra begge sider i debatter som denne, blir ofte svært opphetede og krasse.
Nina Hjerpset-Østlie, redaktør for gjenstridig.no, og Eivind Trædal (MDG) er på hver sin side i innvandringsdebatten. Til tross for at de står langt fra hverandre politisk, har de en ting til felles: empati.
– Jeg ble nylig testet i personlighetstesten «Big Five», og der scoret jeg visst veldig høyt på empati, sier Trædal.
– Man trenger empati for å forstå og analysere samfunnet rundt seg. Her er det empati nok i lange baner, sier Hjerpset-Østlie.
Ukontrollerte følelser
En ny studie, publisert i American Political Science Review, viser at mennesker som scorer høyt på empati, også kan skape polarisering.
«Polarisering er ikke en konsekvens av manglende empati i samfunnet, men et produkt av forutinntatte måter vi erfarer empati på», skriver forskerne fra University of Houston.
Studien viser at å være svært empatisk ikke gjør deg mindre fiendtlig overfor andre politiske meninger. Tvert imot forverres fiendtligheten i noen tilfeller, fordi høy empati gir et høyere nivå av ukontrollerte følelser.
Skadefryd
De amerikanske studentene som var med i studien, ble stilt overfor scenarioer som skulle måle viljen til sensur og i hvilken grad de opplevde skadefryd. De ble vist en nyhetsartikkel om en kontroversiell politiker de mislikte.
Det var større sannsynlighet for at de empatisterke studentene applauderte forsøk på å nekte politikeren å tale på skolen deres.
Og verre ble det. De ble også vist et scenario hvor demonstranter angriper politikeren. Studentene som scoret høyt på empati, tenderte mot å like scenarioet. Dermed konkluderer forskerne med at de med høy empati har mer skadefryd.
Bekreftes av andre funn Tidligere forskning har gått i samme retning.
En studie fra Universitetet i Zürich i 2010 viste for eksempel at fotballsupportere bryr seg mer om smerten favorittlagets tilhengere føler, enn smerten til rivallagets supportere. Det er et empatigap mellom dem som er en del av gruppen din, og de som er utenfor.
Forskning fra Emory University i Atlanta i 2015 bekrefter at økende negative følelser mot meningsmotstandere sprer seg blant amerikanere.
Nina Hjerpset-Østlie, redaktør for gjenstridig.no
Eivind Trædal (MDG)
Nettdebattens psykologi Her hjemme har samfunnsdebatten lenge vært preget av følelsesladde innlegg, enten det gjelder godhetstyranniet, klima, rasisme eller som illustrert i eksempelet under: bompenger.
– Når vi brenner sterkt for en sak, har vi en tendens til å bedømme påstander og argumenter ut fra det vi allerede er overbevist av. Det fører til at vi i mindre grad lytter til motargumenter og heller forsvarer våre meninger, sier Beate Seibt.
Tilgi feil
Hun er professor ved Psykologisk Institutt på UiO, og mener vi bør være bevisst på følelsene våre, slik at vi kan forholde oss til dem, istedenfor å prøve å fornekte dem.
– Da risikerer vi at de kryper inn i vår tenkning og bedømming. Det går an å dyrke holdninger og strategier for å bli åpnere, lytte bedre, vise empati for den politiske opponenten, tilgi feil og så videre, sier Seibt.
Fremtidige generasjoner Kommentarfeltinnlegg viser sinte og følelsesladde ytringer om politikken til Miljøpartiet De Grønne.
– Jeg fyres lett opp, for eksempel når urett blir begått. Det er et av mine karaktertrekk, sier Trædal fra MDG, som er kjent som en engasjert og høylytt debattant.
Han mener han først og fremst har empati for de svake i samfunnet.
– Og vi kan ikke bare tenke på Norge, men må også tenke på mennesker i andre land, på andre arter og fremtidige generasjoner, mener Trædal.
Politikeren har alltid vært glad i debatter, og mener polarisering ikke nødvendigvis er et onde.
– En kvelende konsensus kan også være farlig, sier Trædal.
Den empatiske sinnataggen
På høyresiden er det også følelser i sving. Nina HjerpsetØstlie er blant dem som er blitt fremstilt som ondsinnet og hatsk. I fjor startet hun nettstedet gjenstridig.no.
– Om ikke annet har jeg empati nok til å synes synd på dem som ikke har annet forsvar for egne holdninger enn personangrep å ty til, sier hun.
Hjerpset-Østlie er samtidig kritisk til dem som definerer seg som «gode» i debattene.
– Når man kaller andre mennesker hatske, ondsinnede og empatiløse, hvor empatisk er man da, spør Hjerpset-Østlie.
– Argumentene fra deler av den innvandringsliberale fløyen går på følelser og moral fremfor fakta. De har selv bidratt til polariseringen gjennom årevis med temmelig groteske beskyldninger selv mot de mildeste kritikere, mener hun.
Man trenger empati for å forstå og analysere samfunnet rundt seg. Her er det empati nok i lange baner
Jeg ble nylig testet i personlighetstesten «Big Five», og der scoret jeg visst veldig høyt på empati.