Vandrarheimen Athardanger er eit konkret tiltak mot den aukande fattigdommen i Ullensvang
I kampen mot fattigdom tenkjer Ullensvang utanfor boksen. Langtidsledige får ein jobb å gå til og løn, i staden for trygd.
kjersti.mjor@bt.no foto
Den avlange, kvite bygningen i Kinsarvik har levd eit røft liv. Først som brakkerigg på Mongstad, deretter som asylmottak i Kinsarvik i nær 30 år.
Huset var falleferdig då mottaket stengde i 2017. Men etter ei ekstrem forvandling, får huset ein ny sjanse. Det gjer også dei som skal ta det i bruk.
På nyåret opnar vandrarheimen Athardanger i den gamle riggen; ikkje berre for å gi Trolltunga-turistar og andre gjester ein stad å sova. Den nye vandrarheimen er eit konkret tiltak mot den aukande fattigdommen i Ullensvang.
Huset skal få fleire ut i arbeid.
Tømrar og resepsjonsfag Rom for rom er gipsa og målt, storkjøkkenet er ferdig, omnane leverte. Det elektriske anlegget er nytt, og no manglar berre lampene i taket i første etasje. Nav-leiar Ingvild Sperrevik står i den mørke korridoren.
– Kan eg bestilla senger i morgon, spør ho.
– Ja, no er det berre hengja opp gardiner og gå i gang, svarar Martin Bahrt.
Den tyske tømraren har budd på Lofthus i ti år. I over to år var han heilt ute av arbeidslivet på grunn av sjukdom. No er Barth tilbake.
Athardanger er godkjent som lærlingebedrift innan tømrar- og resepsjonsfaget, og Barth er fagleg leiar for to lærlingar. Ein av dei er Henrik Viste, som har vore utan arbeid i fleire år.
– No får eg arbeida med noko eg verkeleg har lyst til. Dette er ein sjanse til å skapa seg ei framtid, og det betyr alt, seier 21-åringen.
Alle som skal halda hjula i gang på AtHardanger, har stått utanfor arbeidslivet i lang tid. No har dei fått eit arbeid å gå til, og i staden for trygd, løn.
Verksemda tek imot kommunalt lønstilskot for deltakarane i ordninga. Kommunalt lønstilskot, som har vore eit prøveprosjekt i 2019 og er ønskt vidareført, inneber mellom anna at dei som er med, opparbeider seg rettar i folketrygdlova som sjukepengar, foreldrepengar og pensjonspoeng.
Det var Nav-leiaren som fekk ideen om å nytta bygningsmassen på denne måten då asylmottaket vart lagt ned.
– Kjempesuksess!
Ullensvang herad etablerte eit utviklingssamarbeid med etablerte sosiale entreprenørar og oppretta Asylet, ei ideell foreining som eig bygningen i dag.
– Å få delta i arbeidslivet er eit bidrag mot fattigdom og utanforskap både på kort og lang sikt.
Henrik Viste (21)
Men for mange er det ei stor utfordring å koma seg inn på jobbmarknaden. Derfor har me sett på personane i porteføljen vår på ein heilt ny måte, forklarar Sperrevik.
– I staden for å sjå etter formell kompetanse, har me sett etter kva talent dei har og prøvd å løfta dei opp. Det handlar om å bruka pengane på ein smartare måte og har vore ein kjempesuksess!
Ein jobb å gå til
Talet på sosialhjelpsmottakarar i Ullensvang har stige markant sidan 2008. Det året fekk under 20 personar slik stønad. Ti år seinare hadde talet auka til om lag 85 personar. Nokre tok imot ein tusenlapp, andre opptil fleire hundre tusen kroner, avhengig av familiesituasjonen.
Også talet på born og unge i låginntektshushaldningar har stige, og i fem år har Ullensvang vore med på ei satsing mot barnefattigdom i regi av Fylkesmannen i Hordaland.
Å hjelpa foreldra er å hjelpa borna. At mor og far er i arbeid, er ofte avgjerande for ein økonomisk trygg barndom, og for god sjølvkjensle og sosial deltaking.
– Å ha ein jobb å gå til er viktig for identiteten til eit menneske. Det er også viktig for ungane at mamma og pappa har ein jobb å gå til, seier Grace Steingildra, koordinator i Oppfølgingsteamet i Ullensvang.
– Smartare pengebruk
I februar la den lokale Nav-leiaren fram ei utradisjonell sak for heradsstyret: For å få fleire vekk frå stønad og ut i arbeid, føreslo ho at Ullensvang gjorde delar av sosialhjelpsbudsjettet om til kommunalt lønstilskot. Heradsstyret gjekk samrøystes inn for framlegget.
– Ein skal ikkje undervurdera det å vera lønsmottakar. Å få arbeid og løn i staden for å vera passive trygdemottakarar, betyr utruleg mykje for folk. For oss er dette å bruka pengane på ein smartare måte, seier Nav-leiaren.
På AtHardanger jobbar folk frå både Noreg, Tyskland, Eritrea, Syria, Sudan og Kongo.
– Dette tilbodet har vore etterlengta lenge. Her er det ein god miks av hardingar og flyktningar, unge og eldre, fortel Steingildra.
Seksbarnsfar utan jobb Samuel Tshibala (55) kom hit for 15 år sidan. Han hadde studert marknadsføring og finans i heimlandet Kongo, og fekk godkjent to år av utdanninga i Noreg. Seksbarnsfaren klarte likevel ikkje å få foten innanfor i arbeidslivet etter mange år på ulike Nav-tiltak.
– Det har vore frustrerande og vanskeleg. Eg har ikkje vore i stand til å forsørgja familien min. Borna mine har bede om ting eg ikkje har hatt råd til å skaffa dei, fortel Tshibala.
No har han som mål å ta fagbrev som resepsjonist på
Athardanger, og han ser framover. Målet er ein karriere i hotellbransjen. Vandrarheimen har kjøpt Protel, same bookingsystem som fleire hotell i Hardanger brukar.
– Resepsjonistane som kjem herifrå skal vera attraktive. Dei skal tilhøyra A-laget, slik at hotella vil rekruttera dei, seier Sperrevik.
– Frø som kan veksa seg stort
I oppstartsfasen har kommunalt lønstilskot vore avgjerande, men målet er at vandrarheimen skal basera drifta på eigne inntekter og levera kvalifiseringstilbod til nærkommunane. På sikt er det eit mål at dette også skal bli opplæringsbedrift for kokk og servitør.
Ullensvang herad har gått inn med tilskot på 650.000 og lån på 910.000 kroner. Så langt har ni personar delteke i prosjektet. Nokre har alt gått over i anna arbeid.
– Nyskapinga er blitt lagt merke til utanfor Ullensvang sine grenser. Dette er eit frø som kan veksa seg stort i heile Hardangerregionen, seier ordførar Solfrid Borge (Sp).
Hadde ikkje lærling Henrik Viste fått denne sjansen, veit han ikkje kva han hadde gjort.
– Eg hadde framleis leita etter jobb.
No får eg arbeida med noko eg verkeleg har lyst til. Dette er ein sjanse til å skapa seg ei framtid, og det betyr alt.
FAKTA